torsdag 23. oktober 2014

En ny dag med hjemmekontor

Å "jobbe" hjemme

Det er ikke så lett å holde fokus - jernhard selvdisplin er det som skal til.

Stekeplater og linjaler
Broren min ringer, han har solgt huset sitt med komfyr. Problemet er at den komfyren han solgte med huset pluteslig ble ødelagt. Derfor kjøpte han en "ny" brukt komfyr til sitt gamle hus. For sent oppdaget han at den manglet stekeplater til ovnen. Slike var mulige å bestille, men det ville ta flere uker å få dem levert. Han skal overlevere huset til den nye eieren på mandag. Stekeplatene i den ødelagte komfyren passer ikke i den nye gamle og heller ikke stekeplatene i komfyren han har kjøpt til sitt nye hus. Så han lurte på om jeg kunne måle mine stekeplater og det gjorde jeg, med linjal, jeg har ikke målebånd og tommestokk og så videre. Jeg hverken syr eller snekrer noe særlig, men med forbehold om at linjalen gjorde susen, kan det se ut som min stekeplate passer perfekt. Jeg har rist, langpanne og to stekeplater til komfyren sjenerøst tilbød jeg broren den ene. Jeg baker ikke så mye heller og kan ikke huske at jeg noen sinne har hatt behov for to stekeplater, men det får meg til å føle meg litt snill likevel.

Mamma og klesskapet
Deretter ringer mamma. Naboen i etasjen over henne holdt på med snekring, metallsløyd eller et annet bråkete håndverk på badet sitt i går kveld. Uansett var det visst ikke verdensklasse over arbeidet og noe gikk galt. I dag morges oppdaget mamma en vannlekkasje i kleskottet sitt av alle steder. Det var nærmest flaks for det er ikke et kott titter litt i til daglig. Heldigvis begynner det å bli kaldt, for hun har vinterjakker og pels i den type ting hengende der. Siden det var ekstra kaldt i dag morges ville hun finne en jakke og oppdaget at klærne var våte, og det samme var bunnen av skapet der sko og støvler svømte rundt.

Naboen over visste veldig godt hva som hadde skjedd sent i går kveld og mamma skjønte det også, Hun hadde absolutt hørt bråket ovenfra, det var så ille at Gråpus ble redd og prøvd å gjemme seg under sofaen (Det gikk ikke fordi hun har blitt for tykk). Mamma så dessuten at noen fra rørleggervakten kom etter en stund. Hun ante umiddelbart fare og sjekket badet sitt nøye etter tegn på lekkasjer, siden bråket befant seg over badet. Hun oppdaget ikke noe vann, slo seg til ro med det og gikk og la seg. Naboen over hadde så visst ikke tenkt å varsle noen oppførte seg ganske merkelig da mamma ringte på hos dem i dag.
Hvordan merket du det da?, spurte nabodamen
Da mamma ringte meg var hun imidlertid roligere og ganske fornøyd. Hun hadde ordnet opp og snakket både med gårdens og sitt eget forsikringsselskap, det kommer folk for å taksere skadene og se etter fuktighet allerede i dag. Klær og sko skulle hun få utbetalt forsikringpenger for i løpet av noen dager, virket ikke som en krise egentlig, men jeg måtte jo snakke en stund med henne, om uansvarlige naboer, tidligere vannlekkasjehistorier og det underlige spørsmålet til nabodamen.

Å avtale et møte 
Er det noe som tar tid, så er det å avtale møter på e-post. Det skal liksom være så effektivt, men hvis det er mer enn en som skal møte er det alltid noen som ikke kan, noen som dobbeltbooker og masse styr. Vi skal ha et møte i tilsynsutvalget for hjemmetjenester i morgen, dag og tidspunkt har vært kjent i flere uker. Vi er bare fire som skal møtes. Jeg fikk akkurat sakslisten på mail, fem minutter etter kom en ny mail,  anngående en dame fra Bestillerkontoret i bydelen, det er henne vi avholder møtet for å treffe. Plutselig kan ikke hun komme før kl. 1530. Vi må vurdere å flytte møtet og det blir masse telefoner og mailer frem og tilbake,

Ingen av disse tingene står på planen min over hva jeg skulle gjøre i dag og vips så er klokken blitt halv to, og jeg har et hav av ting å gjøre før klokken fem.

Har jeg blitt medlem i Fagforbundet på mystisk vis?
Av en aller annen grunn har jeg havnet på en mailingliste for Fagforbundet i bydelen. Tror ikke jeg skal stå der, selv om jeg får litt honorarer/lønn som folkevalgt. Sender en mail og spør om disse mailene virkelig er til meg, det er de ikke, maileren beklaget og lovet at det aldri skulle skje igjen.

Sjefen i Frogner Høyre ber meg om å gjøre ting
Nordre Aker Høyre skal arrangere medlemsmøte om primærhelsetjenestereformen som kommer i 2015. Det er veldig spennende og jeg skal definitivt dit. Sjefen ber meg markedsføre arrangementet. Så jeg lager en sak til nettsidene til Frogner Høyre. Det er litt mer jobb en han tror, tror jeg. Jeg må finne et bilde på Flickr, kreditere opphavsmannen, søkemotoroptimalisere, og skrive ingress. Dessuten må jeg søke opp adressen og linke til Google Maps. Vi har også en aktivitetsplan/kalender som møtet må legges inn i manuelt og med lenke til saken, selvfølgelig.

Og her kommer divergensen min inn i bildet. (Det er både en god og en dårlig ting - sånn er det jo med mye)

Jeg ser at aktivitetsplan/kalender ikke er helt oppdatert, og siden vi skal ha en ringekveld i kveld (ringe medlemmene i Frogner Høyre) og da er det fint å ha en oppdatert aktivitetsplan som vi kan informere om og skryte av. Det ender opp med at jeg bruker mye tid på å legge inn arrangementer, lenker og veibeskrivelser fra Google Maps.

Når det er gjort, er det tilbake til møtet om  primærhelsetjenestereformen som må legges ut på FB også, På Facebook oppdager jeg et medlemsmøte i regi av Vestre Aker Høyre om barnehage og skolepolitikk som ikke ligger i aktivitetsplanen og dermed er jeg tilbake der igjen.

Opptakstrøbbel
Innimellom blir jeg avbrutt av en masse telefoner om Christiania Teater - et filmselskap skal ha opptak med Espen Seim i morgen tidlig på en teaterscene og det har skåret seg med Nationaltheatret. En desperat dame lurer på om de kan få bruke Christiania Teater. Jeg prøver å hjelpe henne, håper det løser seg. Det hele tar litt tid.

Meet og great
Rett som det er ringer en mann som jobber for å skape opplevelser for veldig syke barn og han har en jente på syv år med hjernesvulst som elsker Skjønnheten og Udyret. Han lurer på om jeg kan ordne så hun får møte Skjønnheten og Udyret. Det er det klart at jeg kan.

Nye medlemmer
Jeg sender en mail til to nye medlemmer som har lyst til å bli aktive i Frogner Høyre, kanskje i redaksjonen. Der trenger vi definitivt flere. Det er mye jobb som den oppmerksomme leser forstår å holde alt oppdatert.

Ringekveld og møte i kampanjeutvalget
Ikke nok med at vi skal ha ringekveld, det skal være møte i Frogner Høyres kampanjeutvalg også.
Når det er ringekveld sitter noen av oss som i en telefonsalgsavdeling og ringer medlemmer som ikke har betalt kontingent i år eller medlemmer vi ikke har e-postadressen til. Jeg har bestilt rom på Høyres Hus. Ringegjengen kommer halv seks, så bruker vi litt tid på å forberede oss, jeg skal dele ut lister og gå igjennom et ringemanus. Klokken syv kommer kampanjeutvalget, så da avslutter vi ringingen. Jeg er sikker på at mange tror at alt er klart av seg selv, men det tar tid å forberede lister, skrive ut ringemanus og å skrive ut aktivitetsplanen jeg har jobbet så mye med.

Jeg må dessuten lage agenda til kampanjemøte, sende den ut, lovlig sent og poster den derfor på Facebook også, men siden den kommer så sent må jeg dessuten printe ut x eksemplarer.
Strengt tatt, er det ikke det å skrive, maile og poste som tar tid, det er det å tenke ut en god agenda som er utfordringen. Tenking tar mye tid, men ofte er det verdt tiden og bryet. Håper at jeg har tenkt supertanker i dag. Jeg brukte i hvert fall litt for mye tid og klokken ble halv fem før jeg var ferdig med tenking og printing. Jeg trengte en matbit og en dusj før jeg løp av sted og ankom som jeg ofte har for vane fem minutter for sent.

Fikk jeg jobbet i dag egentlig - med noe jeg tjener penger på? Det ble maks en time, så jeg har definitivt brukt mer penger enn jeg har tjent.

Etter kampanjemøtet tok noen av oss en øl eller strengt tatt to, men helt ærlig så ble det ikke flere denne gangen.

Det sosiale er viktig når folk stiller opp frivillig, for meg i alle fall. Møtene bør være ganske strenge, det er min oppfatning. Jeg prøver å være en god møteleder, så godt jeg kan, men kan absolutt la meg distrahere. Idéen er imidlertid effektive møter og deretter sosial samling dedikert til løst og fast etterpå. Det siste fungerer i hvert fall. I dag gikk det i bistandspolitikk, korrupsjonsbekjempelse, verdenskapitalismen, teaterpolitkk og Bondevik 1-regjeringen, av alle ting.

På vei hjem i det tetteste duskregnet jeg har opplevd, ringte en dame meg fordi jeg er i tilsynsutvalget for hjemmetjenester. Hun hadde ventet på hjemmesykepleieren lenge, men kunne heldigvis fortelle meg at pleieren hadde kommet etter hvert og alt var helt i orden. Jeg har aldri snakket med henne før. Damen var svært fornøyd og takket meg gang på gang for hjelpen. Rimelig ufortjent ros og takknemlighet, men jeg tar det til meg. Det er viktig har jeg hørt.

Mens jeg stod og vaklet på bussen i våte klær med digre mapper med nokså våte ringelister og diverse papirer under armen ringte broren min. Han lurte på om jeg snart var hjemme, for  han ville komme og hente den stekeplaten. Jeg skyndtet meg hjem og satte i gang med å prøve å få den til å se litt finere ut ved hjelp av stålull. Det hjalp ikke, men brodern syntes det var greit. Jeg kunne ha latt han pusse den selv. Jeg mener jeg gir den jo bort helt gratis og jeg var sliten og sulten. I stedet pusset og pusset jeg, til ingen nytte riktig nok, men det gav meg god samvittighet.

I morgen er det heldigvis en ny dag med hjemmekontor og nye muligheter til jernhard selvdisiplin.