fredag 10. juli 2015

47 år


I går fylte jeg 47. Tiden går ja.

Linnéa og Matthew feiret sammen med meg på Lille Herbern med bugnende skalldyrfat. Det var ikke varmt å sitte ute hele kvelden men likevel en fin sommerkveld ved fjorden.

I dag skal de to avgårde for å bestige Gaustadtoppen. Linnéa var innom meg på morgenen i dag og hentet telt og fjellstøvler. Teltstengene til tunnelteltet vårt er på mystisk vis forsvunnet. Jeg har det siste året hatt to teltturer der jeg oppdaget at teltstengene var borte. Først på Nordmarka Classic med Frogner Høyre. Da jeg kom hjem lot jeg meg overtale til å kaste teltet uten stenger fordi vi hadde et tunneltelt til i kjelleren. Neste gang jeg dro på tur tok jeg med det teltet i trygg forvisning om at teltet uten stenger var kastet. Og så hadde ikke det teltet stenger heller. Linnéa og jeg envendte derfor kjelleren etter stenger, hun mente at de lå løst et eller annet sted, men vi fant dem ikke. Heldigvis fant vi et gammelt lite hustelt med stenger. Klok av skade tok vi det likevel med ut i bakgården og slo det opp. Stengene fungerte utmerket og teltet var tipp topp, men plugger manglet så det skal Linnéa kjøpe før de drar. Hun skal også se etter stenger til tunnelteltet, vi kastet det ikke denne gangen.

Nå skal jeg jobbe litt i noen timer. Først med Momentumnettsiden og så med Frogner Høyre.


Dagbok fra juli


Lørdag 4. juli 

Jeg reiste til Lillehammer for å besøke Mamma på Skogli rehabiliteringssenter.

Kjørte tog og traff faktisk en hyggelig mann på veien opp. Vi skravlet i halvannen time. Er det tegn på at jeg begynner å bli gammel? Bestefar pleide å treffe nye venner på toget. En gang han reiste fra Ski til Oslo for å besøke oss hadde han med seg en kar han hadde blitt kjent med toget hjem til oss.

En annen gang traff Bestefar en hyggelig kar på toget da han var på vei til en hytte han hadde leid for å fiske. Han og fremmedkaren snakket om fisketuren Bestefar skulle på og om hytte han hadde leid på Bjorli. Togkaren skulle hjem til kone og barn. Bestefar gikk av toget og installlerte seg på hytta. Dagen etter banket det på døren og utenfor stod mannen fra toget. Kona hadde kastet han ut og han lurte på om han kunne få slå seg ned i hytte i noen dager. Mannen fra toget hadde vandret rundt på Bjorli i flere timer for å finne riktig hytte. Bestefar sa ikke nei, og karen slo seg til i Bestefars hytte i tre dager.

Nå vel, mannen jeg kom i prat med var bare 41 år. Vi utvekslet ikke adresser, men skiltes med et håndttrykk.

Ganske hyggelig med folk som er litt sosiale. Tror det var lettere å komme i prat med folk før i tiden. De fleste er også enige om at det var veldig sosialt i røykekupéene på toget. Mamma forteller at hun pleide å reise i røykekupéen selv om hun ikke røyker.
Mamma og jeg tok bussen inn til Lillehammer sentrum, ruslet litt rundt og spiste middag på Dinner 68. Hun så strålende ut og virket etter forholdene å være i god form. Det var vanvittig godt å se.
Jeg var på vei til Mamma som var på rehablitering.

Mamma fikk et hjerneslag natt til 21. juni. Det var veldig skremmende. Pappa fikk hjerneslag for fire og et halvt år siden. Er det noe som skremmer meg er det hjerneslag.

Mamma er en tøff dame -
hun ville gjerne inn til Lillehammer.
Hun kunne absolutt gå.
Hun ringte meg klokken to om natten, og sa at hun hadde våknet og ikke kunne gå. Jeg kastet meg i en taxi og vi reiste rett til legevakten. Vi skulle ha ringt etter ambulanse. Heldigvis var vil likevel raske nok til at hun fikk behandling fort nok med blodfortynnende.

Legene på legevakten sendt oss raskt til Ullevaal. Der stod et team på seks personer klare, de kom faktisk ut og hentet Mamma. På 15. minutter hadde de målt bliodtrykk, satt inn to venefloner, tatt blodprøver, temperatur, puls, foretatt nevrologiske undersøkelser og tatt  CT av hodet hennes. Før det gis blodfortynnede må legene forsikre seg om at det ikke er en hjerneblødning. Det var det heldigvis ikke. Jeg kan ikke beskrive hvor redd jeg var mens jeg ventet utenfor CT-rommet. Jeg skjønte uten at noen sa noe til meg at de mistenkte både blødning og svulst. Kort etter fikk hun blodfortynnende og ble ikke lengre betegnet som i akutt fare. Utpå formidddagen ble vi derfor flyttet først til akuttmottaket, og så til slagavdelingen på Lovisenberg. Hun var forsatt svært ustø. Høyre side var liksom borte.

Hun kunne ikke gå uten å skjene rett ut til høyre og når hun stod og legen holdt henne i skulderene og slapp begynte hun bare å tippe over til høyre. Så hun måtte bruke rullestol til å begynne med. Men allerede på kvelden på søndagen gikk det bedre og fra tirsdag morgen droppet hun rullestolen helt og var i gang med trening, til og med i trapper.

Fredag 26. juni ble hun utskrevet til rehabilitering på Skogli. Broren min kjørte henne opp.  Senere på kvelden besøkte sønnen min henne, han var tilfeldigvis og gjorde opptak til "Alt for Norge" på Lillehammer. Tirsdagen var broren min og familien innom henne på veien oppover til Fauske, men jeg fikk ikke besøkt henne før lørdagen etter. Reisetiden fra dør til dør er på syv timer fant jeg ut, og etter en uke jeg stort sett tilbrakte på Lovisenberg hadde jeg ganske mye å ta igjen på andre fronter.

Det var vanvittig godt å se at hun var i så god form.

Vakre Norge

På turen hjem var jeg i strålende humør og drev og fotograferte ut av togvinduet. Jeg lagde sågar en liten live-sending av landskapet med Periscope.



5. juli

Jeg trodde sommeren skulle vare evig og satt bare inne og jobbet hele dagen. Fikk ikke med meg værmeldingen - det angret jeg på når jeg så uværet som var varslet fra mandagen.

6. juli

Jeg møtte Linnéa - hun var akkurat kommet hjem fra New York-turen med Oslo Kammerkor. Vi spiste lunsj på Broker men uværet brøt løs.

Hun hadde mye å fortelle fra veldig tøffe konsertdager omtrent helt uten pause. Da koret sang i Carnegie Hall var hun så sliten at hun faktisk hadde en blockout i noen sekunder. Hun stod helt ytterst på scenekanten da alt ble svart. Hun kunne fort ha falt ned. Flere av de andre i koret opplevde noe av det samme, men de 15 minuttene solostykket til koret varte var likevel verdt det tror hun,

Linnéa sang sågar en veldig lang tone på slutten helt alene og det gikk veldig bra. Folk hadde faktisk snakket om akkurat den tonen etterpå. Komponisten til stykket satt i salen og Linnéa kunne se at han gråt.

Jeg har fått katt

Mammas Gråpus har flyttet hjem til meg mens hun er på Skogli. Gråpus er ni år, og hun bodde hos oss de første 4 årene av sitt liv, men i de siste fem har hun vært Mammas katt. Gråpus måtte nemlig flytte ut fordi den andre katten vår Duchess, som var blitt gammel, pluteslig ikke tålte synet av henne og gikk rasende til angrep.

Dyrlegen trodde at Duchess hadde hatt et hjerneslag og ikke kjente igjen Gråpus. Hjernesalg forfølger oss. Uansett så måtte Gråpus rett og slett flytte. Det gikk ikke an å ha de to sammen lenger. To år senere døde Duchess, men Mamma og Gråpus hadde blitt så glade i hverandre at Gråpus ble boende hos henne.



For første gang på 28 år levde jeg uten katt i huset. Jeg er så mye borte og med "ungene" ute av redet ville én innekatt være dårlig gjort. Så jeg måtte ha skaffet meg to nye katter og det har jeg foreløpig ikke gjort. Hyggelig å ha Gråpus hjemme igjen for en stund da. 

Hun kjente seg igjen med en gang og trives godt. Jeg slanker henne. Det har ikke Mamma hjerte til, men hun har blitt alt for tjukk, så noe må gjøres det er helt klart. Jeg har tre uker på meg. Hun er glad i basilikum, så jeg har gitt henne den flotte basikumen min, som ikke er like flott lenger etter at Gråpus begynte å beite på den,

Plan

Løpende oppdatering av artikkel

Klokken er snarrt 12 og planen er å jobbe 1 time med data og en time med huset og annet. Kokken 1900 får jeg besøk og myr må fikses.


  • Jeg må ha laptop klar på kjøkkene
  • Støv frie vinglass
  • Ha kjøpt inn noe snacks - ost og kjeks? Vannmelon?
  • Huset må være på stell
På data fronten er det mange tasks - jeg prioriterer slik

  • Publisering av Momentumartikkel - check V
  • Ferdigstille digitalt program Frogner Høyre
  • Sende nyhetsbrev Frogner Høyre
  • Publisere PDF-er med Livsglede
  • Begynne på operasjonell valgkampplan
  • Forberede CRM-system for medlemmer - se på Arkon
  • Jobbsøknad til Visit Sweden
  • Analytics til Momentum
  • Yoast til Momentum
  • Ok - klokken er 12 vi kjører. Setter på alarm hvert. 15 minutt og oppdaterer.

Bare digresjon - det er 5. juli. Ole er på Bali, Linnéa er hvert øyeblikk tilbake fra New York. Jeg var i Lillehammer i går og besøkte Mamma. Vi spiste middag på Dinner 68. Jeg glemte brillene mine.

1230 
  • Nettsak publisert http://www.momentum.nu/ic2a-presentert-for-et-samlet-protesebrukermiljo
  • Mail om publisering sendt
  • Mail om sak publisert som privat sendt
1255

Det ble bare digresjoner - fikk en melding fra Anee Karin Lee om at hun var blitt intervjuet i Dagsavisen om 4. julifeiringen i Frognerparken i går. http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/ettertanke/feirer-usas-nasjonaldag-i-frognerparken-1.372477
  • La ut lenke på Frogner Høyre på FB og Twitter
  • Sendte melding og spurte om hun ville skrive en nettsak
  • Linnea har landet på Gardermoen - fikk medling. Hun kjøper ikke røyk til meg, for hun har brukt opp alle pengene sine i New York. Good Girl! Hun ringer snart. Brukte litt tid på å chatte med henne
  • Sendte to takkemailer til Hans - som har publisert presentasjoner av 18 av 21 BU-kandidater.
    http://www.frognerhoyre.no/bu-kandidater-2015/
12-1300 - tid for husarbeide og sånn

Plan
  • Ut av morgenkåpe
  • Dusj
  • Litt hårfjerning
  • Dagnes outfit 
  • pluss alt jeg rekker
NB - må huske å lukke vinduet på kontoret. Så Gråpus ikke hopper ut av vinduet. Det er veldig varmt og hun røyter mye og får tover i pelsen. Jeg har en neglsaks ved siden av tastaturet og når hun kommer for å kose sniker jeg meg til å klippe av en dott i nye og ne. Hun hater å bli holdt fast, så det er en utfordring. I går hadde vi en reglerett slåsskamp, men vi er venner igjen nå. En gang måtte hun faktisk til dyrelege og få bedøvelse for å bli barbert. Tovene blir større og større og kommer helt inn til skinnet om vi ikke passer på. Det lugger forferdelig for henne og hun blir nesten invalid. Tror jeg har fått bort det mest nå.

Status 1324
  • Ikke dusjet - men satt alt i oppvaskmaskin og startet
  • Men i hvert fall startet en oppvaskmaskin og ryddet skikkelig på kjøkkenet,
  • Lukket vinduet - pokker så varmt her ved dataen
  • Sjekket arbeidet til Hans - oppdaget flere feil...
  • Så jeg begynte å fikse litt og dessuten lage en mal til Hans og Johan. De tror kanskje at det ikke tar tid, men det tar ganske mye tid så... men er jo litt viktig når de andre sitter og jobber, og i det lange løp sparer vi tid. 
  • Fortsatt i morgenkåpe
Status 1630

  • At ting ikke går som planlagt er nesten selvsagt. Linnéa ringte hadde ikke regnet med at hun var så pratsom og vi snakket i tre kvarter. Jeg trodde hun skulle gå rett å legge seg på grunn av den lange reisen og jetlag, men hun er fast bestemt på å holde seg våken til i kveld for å få vanlig døgnrytme snarest mulig. Dermed måtte og ville jeg prioritere henne foran alt annet.
  • Da jeg var ferdig med henne var klokken blitt nesten halv fire, og jeg følte for å prioritere å prøve å bli ferdig med programmet. Så spurte avtalen min om å utsette og det sa jeg absolutt ja til. Det begynner å bli vanvittig hett å sitte her.
  • Jeg kunne sette ned tempoet
  • Er fortsatt i morgenkåpe
  • Har bare siste kapittel igjen av programpublisering
  • Begynner å bli sulten tror jeg spiser
  • En god del av de planlagte oppgavene... spesielt frenetisk vasking av huset kan utgå puh....
    men kanskje skal vurdere å gjøre litt når jeg har spist, og faktisk er ferdig med programmet og mailen.
  • Ja og så har jeg publisert en "Med hjerte for Frogner"-sak på Face 
Status 1830

Ble sittende med SoMe - skrev et innlegg mot folk som mener at bikinioverdel på småbarn er seksualisering. What? Og så postet jeg et innlegg på egen vegg om at vi som kronisk er sent ute ikke er håpløse, men håpefulle, men mest av alt snakket jeg med Ole på Bali på chat en halvtimes tid. Og så fikk jeg en oppgave til dalende i fanget, å publisere en artikkel fra Claes om de svenske polititroppnene under andre verdnenskrig.





søndag 22. mars 2015

Livmestring

Dette har kanskje blitt til rar en livsmestringsblogg tror jeg.

Artikkel om Anne Grete Solberg på Bertrand.no

Jeg har lurt litt på hvorfor jeg fortsetter å skrive - om meg selv - ganske navlebeskuende egentlig. Vi har vel blitt sånn mange av oss selvopptatte og egofokuserte.

Det er litt forstemmende, men til daglig er ikke jeg så veldig selvsentrert tror jeg og håper jeg.  Jeg mere løper rundt hals over hode og prøver å gjøre alle til lags.

I dag leste jeg tilfeldigvis en artikkel om Anne Grete Solberg som ble skutt av sin eksmann og nesten miste livet - hun mistet en skulderen og armen - og fikk hoften knust. Hun måtte lære seg å gå igjen og hverdagen er full av utfordringer.

Nylig gav hun ut boken
"Et helt menneske i en halv kropp. En historie om mestring"

Et helt menneske i en halv kropp
I boken gir hun deg sine egne ti strategier for mestring:
1. Være ytre og indre motivert
2.Være et ansvarlig menneske
3. Handle målrettet
4. Kartlegge muligheter
5. Stille forberedt
6. Akseptere feil
7. Skille fakta fra følelser
9.Tåle å bli avvist
10.Se døden som en del av livet

Meget gode strategier

Jeg synes Anne Gretes strategier er de beste jeg har sett. I intervjuet sier hun også: 

"Vi lever livene våre alene og vi kommer til å dø alene. Det var deilig å virkelig ta det inn over meg. De skadene jeg hadde fått var mine alene. Armen kom ikke til å vokse ut igjen, og det var bare mitt ansvar å gå ut og ordne opp i dette her. Utsagn som «ingen klarer alt alene, sammen er vi dynamitt» er jeg uenig i. Å erkjenne at vi klarer oss selv skaper sterke mennesker. Støtte er fint, men å tro at andre kan gjøre noe som helst for å fikse problemet ditt kan bremse deg. Hemme deg. Når du erkjenner det blir det også lettere å bety noe for andre. Ikke minst i par-relasjoner. Det å ha sitt eget liv, betale selv det livet ditt koster… når to sånne partnere finner hverandre da er det ikke mer å krangle om. Mange blir avhengige av kjærligheten, men det er ikke farlig å bli forlatt eller avvist. Det gjør vondt, men det fins ikke farlig så lenge du har deg selv. Vi har en tendens til å eksternalisere; vi skyver ting over på andre og gir dem skylden hvis det er noe vi ikke klarer."

Det ligger nok ekstrem styrke i anerkjenne og akseptere at vi lever livene våre alene og at vi skal dø alene, i å slutte å forvente, kreve og ønske seg så mye av andre mennesker. Når vi forstår og aksepterer at jeg er alene og du er alene, kan vi også kanskje virkelig elske andre for den de er ikke og ikke hva de er for oss.

Rart

Jeg kjenner Anne Grete Solberg litt. Hun er en venninne av en venninne. Jeg traff henne senest på torsdag i forbindlese med lanseringen av romanen til Stein Arne Nistad. Han er mannen til venninnen. Tilfeldigvis oppdaget jeg at Stein Arne Nistad skulle lansere sin første roman "Seks dager i april" på Nobels Fredssenter. Jeg oppdaget det fordi jeg lette et spennende sted i bydelen dere Frogner Høyre kunne ha redaksjonsmøtet sitt. Vi har besluttet å ha redaksjonsmøtene rundt omkring i bydelen, for å treffe folk og samtidig kunne skrive om spennende steder i bydelen. Etter omvisning på Nobels Fredssenter og avholdt møte, ble noen av oss igjen for å få med oss boklanseringene og få et intervju med Stein Arne som bor i bydelen. Fotografen og jeg ble rett og slett invitert med hjem til forfatteren på lanseringsfest og vi ble med. Anne Grete Solberg var også der og snakket litt om sin bok.  Jeg kjenner deler av historien hennes fra før, siden hun var konfransier for boklanseringen til Stein Arne hadde jeg tidligere på ettermiddagen fortalt de andre i redaksjonen om historien hennes, som de syntes var forbløffende.
Forrige uke var en stressende og dårlig uke for meg. Boklanseringen var i grunnen den største oppturen. Hele uken forventet jeg meg masse ting av andre, følte meg sviktet, alene og trist. Anne Gretes livsvisdom og strategier var akkurat det jeg ikke hadde, men hadde trengt den uken. Men etter at uken var over fikk jeg plutselig en slags ro over meg og noe sa meg at jeg burde stresse ned og la ting være som de var, akseptere og ikke forvente meg så mye.

Og plutselig i dag ser jeg altså en stor artikkel om henne og boken og den er ikke publisert hvor som helst, men på Bertrand.no - på nettstedet som sønnen min har laget og av firmaet han jobber for.

Av og til opplever en slik serendipety - meningsfylte tilfeldigheter som kommer samtidig. Eller er det ikke tilfeldigheter? Er det en en mening med det? Er det sånt som skjer når man slapper litt av og flyter med strømmen og lar ting skje mens man følger åpent og oppmerksomt med? 

Av og til tror jeg på det - en slag flyt og mening. Da blir jeg veldig glad. I dag tror jeg på det.
Heia Anne Grete Solberg!


I dag & en får værra som en er nårn itte vart som en sku

Det er kun dagen i dag som teller - som egentlig finnes

All kraft er i nuet sier de på Hawaii
All kraft og all energi eksisterer akkurat nå og bare nå!

Kjenner du til Huna? Den en livsfilosofi fra Hawaii? Jeg liker den veldig godt.

De syv fundamentale prinsippene er:


  • IKE – The world is what you think it is
  • KALA – There are no limits, everything is possible
  • MAKIA – Energy flows where attention goes
  • MANAWA – Now is the moment of power
  • ALOHA – To love is to be happy with
  • MANA – All power comes from within
  • PONO – Effectiveness is the measure of truth


  • For mange år siden gikk jeg på Huladans hos Anne-Kristine Tischendorf på Aloha Senteret
    Dansen, sangen og filosofien gjorde stort inntrykk. Jeg har aldri glemt det.
    Høyre er Norges viktigste politiske verksted

    Nuvel - til nuet

    Jeg lager en side på Frognerhoyre.no om Høyre som landets viktigste politiske verksted i all hast.

    Hensikten var å kunne kaste en lapp fra stortingsrepresentant Mudassar Kapur om å sende inn innspill til han i jakten på tidstyver. Jakten på tidstyver er et av prosjektene til Høyre for å være Norges viktigste politiske verksted.

    Jeg tenkte å lage en samleside om politisk verksted med informasjon om tidstyvprosjektet og andre prosjekter som likestillingsutvalget.

    Men da jeg begynte å jobbe med å se på tidstyvprosjektet oppdaget jeg at det var større og mer omfattende enn jeg trodde. Jeg fant regjeringens tidstyvdatabase og leste om milepæler i arbeidet fremover.

    Dermed gikk ikke ting så fort som jeg trodde, og jeg måtte lage to sider. Det er alt for lite fokus på alt det fantastisk gode arbeidet regjerningen gjør.

    Om Regjeringens Tidstyvprosjekt
    Så derfor handlet det plutselig om Regjeringens Tidstyvprosjekt og ikke så mye om Høyre som politisk verksted.

    Sånn er det for oss som er effektive men lette å avspore. Jeg KAN kaste lappen fra Mudassar Kapur, men jeg må også poste saken på FB-pagen min. Dessuten saken om Høyre som Norges viktigste politiske verksted på Frogner Høyres page.

    Jeg tvitrer også jeg.

    Ja, ting tar litt lengre tid. Innskytelser og innfall det er meg i et nøtteskall.

    Men fikk da laget ferdig hele kjøreplanen til Webforum og sendt til hotellet. Har mailet alle sponsorene om fremmøte og detaljer. Begynt å sende e-poster til alle foredragsholdere om tidspunkt for innsjekking. Har avklart med alle som skal jobbe på Webforum og sendt kjøreplanen

    Optimist igjen

    Jeg hadde en tøff uke forrige uke. Følte meg fryktelig alene. Folk jeg trodde skulle hjelpe meg med ting, hjalp meg ikke. Alt ble overlatt til meg - jeg ble stresset, sliten og trist. På mandag fikk jeg endelig hvilt ut og da jeg kom til meg selv etter å ha sovet og sovet følte jeg meg merkelig rolig og nesten forklaret. Jeg var ikke glad, men jeg var uthvilt og rolig. Veldig rolig. Det var deilig. Nå ser jeg ganske lyst på livet igjen, er forsiktig optimist. Veldig deilig å ikke være stresset. Ting får gå som de går og jeg er som jeg er.
    - En får værra som en er nårn itte vart som en sku
    Synger jeg med Ola Ivars - det ligger dyp livsvisdom i det for meg akkurat nå. Jeg kunne ha brydd meg mindre om at alt blir perfekt, jeg skulle tatt på meg mindre ansvar, jeg skulle ikke latt meg såre så lett, jeg burde ikke bli sint - aldri bli sint, jeg må ikke være urimelig, jeg må være flinkere til å takle kritikk, jeg må være mer strukturert og målbevisst. Jeg må, jeg må ikke, jeg må... tenker jeg.

    Men nei - jeg er som jeg er. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg er ganske så uperfekt og har noen dårlige dager, men det får være bra nok.
    - En får værra som en er nårn itte vart som en sku - inni er vi like både je og du. 
    En får værra som en er nårn itte vart som en sku - ingen er da helt perfekt.
    Akkurat nå tror jeg i hvert fall på det.

    mandag 9. mars 2015

    For å endre vaner må du kjenne dem

    Dette er faktisk et ledd i å kartlegge rare vaner og ikke minst uvaner sånn at jeg kan endre dem.

    Bertrand (Erik Bertrand Larsen) fra TV3 og boken "Helvetsuka" blant annet sier at man bør kartlegge vaner. Han er forresten sjefen til sønnen min og sønnen har filmet mye av av TV-serien. Siden jeg ikke har råd til å ha Bertrand som coach - bruker jeg sønnen en del i stedet. Klok kar,

    Kom just på en merkelig ting jeg gjorde da jeg var og besøkte broren og svigerinnen her om dagen sammen med faren min. Forrige gang jeg var hos dem hadde jeg glemt noen nye svarte ullvanter der. Jeg tenkte på å spørre etter dem, men jeg gjorde det ikke. Det virket så slitsomt liksom og jeg ville ikke bry dem tror jeg.

    Håpløs person på mange måter men... 

    Ok - så har jeg merkelige vaner.

    Likevel hvem andre har startet en vaskemaskin som er ferdig klokken 0425 og har spist indrefilet med stekte epler og løk til frokost.

    Og hvem har i tilleg jobbet for en kunde i et par timer - testet et par skjemer for for innmelding i en forening via nett - bestemte seg for en løsning, laget skjemaet og mailet kunden. og tatt backup av den gamle løsningen til kunden når klokken har blitt kvart over fem?

    Det hadde jeg og da var tiden inne for å begynne å pakke til femmilsaksjonen. Roterom, kiste i gangen, kjeller og kjøkkenskap ble endevendt. Jeg pakket stekpanner, kaffekjeler, bestikk, tallerkner, maglite, hodelykt, ekstra batterier, to tykke vintersoverposer, tradisjonelle liggeunderlag, vanntette pledd, sitteunderlag av isopor, sitteunderlag av tovet ull, digre ulltepper, fleecepledd og ullpledd, doruller, tørkeruller, Høyrejakker, opptenningsved, tursag, turøks, tennbrikketter, stormkjøkken, rødsprit, turkniv, og norsk flagg for det meste i vanntett forpakning og det meste til andre folk.  Jeg pakket ekstra regntøy, hvem vet og vasket pulken og skylte og vasket de store termosbeholderne.

    Ikke så rart kanskje et huset ikke alltid er helt på stell. Vips var klokken syv og det var å gjøre seg klar til å dra avgårde til frivillig innsats i Holmenkollen. Pakke en lite dagstursekk med varme klær og låse døren 0730. Jeg har egentlig ikke turt å si til noen at jeg har meldt meg som frivillig hos Skiforeningen som medhjelper til forberedelsene i forbindelse med Holmenkollrennene,

    Jeg dro opp dit og drev og monterte skilter sammen med en dame, alt var forvirring og det gikk veldig tregt. Jeg var litt grinete for det føltes litt meningsløst ut, mye av tiden gikk med til venting. Så var det lunsj, lappskaus i et iskaldt telthus som visstnok kostet en million å bygge og som skal tas ned når helgen er over. Folk så ut til å jobbe ulidelig sakte. Noen 3-4 stykker så ut til å bruke en time på å sette opp et bord, legge på en duk, og hente to gryter med lappskaus.

    Så kunne jeg dra hjem og nå tar jeg meg en time på øyet. Så kan jeg jobbe en time, pakke litt mer i en time, shine huset litt, henge opp klesvasken og shine meg selv etter beste evne til representantskapsmøtet i Oslo Høyre klokken seks.

    Note to self: Innimellom har jeg prøvd å overtale Ole til å følge pappa på Voksenopplæring i dag, siden det kræsjer med repskap og mamma ikke kan fordi hun skal til tannlegen. Ole prøvde å få det til men Bertrand skal flytte kontoret de har på Grønland til hovekontoret i Vika i morgen og han må pakke i kveld. Derfor måtte jeg ringe og avbestille spesialtransporten og ringe og gi beskjed til Paulus om at pappa ikke skal på Voksenopplæringen i dag. Dernest gi lærer, Liv beskjed om at han/vi ikke kommer. Jeg skrev mailer til kunder på mobilen og skaffet et gunstig tilbud på leie av lavvo - hvis vi blir mange på nattstanden. Folk er trege med å melde seg på, så jeg vet ikke helt. Jeg har lest over tekster til de to flyerne vi har jobbet med - en på polsk og en om idrettsbyen Oslo. Det ble riktig bra og snakket med kampanjeledern i Grünerløkka Høyre og tannlegen min. Jeg måtte avbestille morgendagens time fordi jeg må jobbe og dessuten skal på kurs i prosjektstyring.

    Føler meg fortsatt litt håpløs men kanskje det hjelper med litt søvn. Veldig fin utsikt i Holmenkollen dag og herlig vær i dag. Deilig med frisk luft og lappskausen var god.

    Veldig uperfekt person

    Jeg prøver faktisk å være "litt perfekt" men mislykkes

    Bare det er feil i seg selv. Du skal ikke prøve på det. Jeg prøver temmelig hardt men lykkes ikke. Noen ganger sitter jeg inne hele dagen og skriver og fikser på nettsider og røyker når solen skinner ute. Jeg skulle egentlig ha vært ute og gått morgenturen min, men glemmer tiden mens jeg jobber og noen ganger driver med tull.

    Jeg har lett for å la meg trekke inn i diskusjoner på Facebook og liker ikke å gi meg. Plutselig gikk det en time og så rakk jeg ikke den turen.

    Noen ganger, eller strengt tatt ganske ofte er huset et skikkelig rot og den hender at jeg røyker på senga.

    Planene er så gode og jeg bruker mye tid på dem, men mestparten av tiden rekker jeg ikke alt jeg skal. Trening, kultur og ikke minst husarbeid lider.

    Og jeg hater hår på leggene og sånn, men gidder jeg å ta det bort om vinteren - hvis jeg ikke skal på en mulig date (det skal jeg aldri) eller skal trene og må skifte i en fellesgarderobe (trene gjør jeg jo strengt tatt veldig sjelden - noen ganger dropper jeg treningen fordi jeg har hår på leggene og noen ganger går jeg på treningen i treningsklær og dusjer hjemme, men siden jeg ikke har tid til å dra hjem etter trening for å dusje så dropper jeg som oftest treningen fordi jeg ikke har fjernet håret på leggene)? Ærlig talt, jeg fjerner håret hvis jeg tror at noen kan komme til å se leggene mine.

    Nå er klokka to og jeg skulle ha lagt meg, men det har jeg ikke gjort. Jeg skal stå opp igjen om en time.

    Dette er planen min:
    • Stå opp 0300 frokost og finne klær for dagen, dusje og sånn
      Skal spise en biff som jeg ikke orket å steke i dag. Skulle spist purre hele dagen og litt kjøtt til slutt. Rekker ikke purre i morgen tidlig - blir bare biff. Liksom ikke like sunt,
      Klæren ligger hulter til bulter på gulv. Har forresten en haug jeg tok ut av vaskemaskinen og la på gulvet på roterommet for å henge opp og som har tørket der i haugen på gulvet. De må vaskes på nytt igjen selvsagt så dem kan jeg ikke bruke. I maskinen ligger også noen klært som er vasket men ikke hengt opp som jeg ikke tør å titt på akkurat nå i tilfelle de er råtne, for det er noen av mine beste klær, som skulle vært håndvasket og drypptørket.
    • 0330 Momentumarbeid - arbeid for en kunde
      Jeg er på etterskudd - uff, uff
    • 0530 Generell ryddig – finne frem turutstyr som er i leiligheten og spre ut på stuegulvet
      Overflatisk rydding som gjør leiligheten noenlunde presentabel siden jeg får besøk av en som skal hente turutstyret. Jeg kan spraye litt på badegulvet og tørke med en engangsmobb, Langkosten er gått istykker og den billige støvsugeren min bråker så jeg får vondt i hodet.
      Jeg får kaste ut en del søppel og late som om jeg kildesorterer. Jeg prøver, jeg kildesorterer halvparten av lyspærene og jeg tar med meg en del glass og kaster i glasskonteiner, men ærlig talt går mye i restsøppel jeg.
    • 0600 Gå i kjelleren og hent pulk og masse annet
      I alle hemmelighet synes jeg kjelleren er litt skummel om kvelden og når det er mørkt ute, men klokken seks er der vel litt lyst?
    • 0615 Organisering av ting
      Spre flere ting på stuegulvet og deretter pakke i sekker og bager
    • 0715 Gjøre meg klar 
      Innlagt sikkerhetsmargin - jeg begynner aldri å gjøre meg i stand i tide og jeg er alltid tregere enn jeg tror, men jeg lever i håpet og tror det skal bli annerledes. Pleier å starte for sent, bli ferdig forsent og stresse vanvittig,
    • 0730 klar til avgang Holmenkollen
      Dersom jeg rekker dette.. så har jeg god tid. Da rekker jeg å tusle til Narvesen for å kjøpe billett og snakke litt med mannen i bak disken, jeg rekker å kjøpe en kaffe og en croissant på Kaffebrenneriet ved trikken også. På banen til Holmenkollen kan jeg sove i 20 minutter uansett hvor svett jeg er når jeg kommer ditt. Og jeg har ganske god tid på å gå opp til Skiforeningen og finne ut hvor jeg skal møte folk og komme dit i en rolig og behersket tilstand. I virkeligheten kan det fort - er ofte sånn at jeg ikke rekker den banen jeg planla og derfor må løpe som en gal opp bratte bakker mens svetten siler. Jeg kommer fem minutter for sent og nirøyker utenfor døren før jeg går inn selv om jeg vet at det lukter røyk av meg og at jeg ikke burde.
    Jeg har egentlig ikke begynt å fortelle om alt jeg ikke får til. 

    Det værste er at jeg faktisk prøver.

    Jeg vil være velorganisert, rolig og med full kontroll, jeg vil at kroppen min untatt hodet og øyeområdet skal være rensket for hår. Jeg vil at leiligheten skal egne seg til en bankett når som helst og jeg vil legge meg om kvelden og sove nok.

    Dette er en logg

    Om du ikke visste det, så er ordet blogg en forkortelse av av "weblogg". Dermed så er Bajazzlogg perfekt i og med et det er en logg jeg skriver mest for meg selv.

    I dag
    Jobbet til seks i dag morges og sov derfor til ti.
    Den forsømte Grønlandsbloggen
    Løp ut og kjøpte kaffe og croissant - jeg vet, bør ikke spise for mange sånne, men det er noe av det beste jeg vet.

    Kastet meg ned foran data
    Jobbet med tekst til en polsk flyer
    Sendt mail til en kar i DNT om å låne en lavvo
    Oppdatert Grønlandsblogg - ja da jeg skal til Grønland om noen år og har tatt flere skritt i år.

    Mailet med to kunder om møter og oppdateringer av nettsider

    Bestilt taxi til pappa i dag.
    Snakket med Linnéa om trening på torsdag eller fredag og at hun ville være med på pappas trening.

    Prøvd å få kontakt med Diakonhjemmet for å sjekke ut muligheten for bassengtrening for pappa, sitter nå i kø til hjelpemiddelsentralen for å sjekke om vi kan få lånt et ståbrett, eller en egen turner som det heter til pappa og skriver dette med en hånd mens det ringer og ringer. Fikk svar nå, men, det var feil nummer, fikk riktig nummer til avdeling for midlertidig utlån, men arg de har ikke slike ståbrett, så da må det søkes gjennom ergo og fysioterapeut. Det tar desverre litt tid.

    Divergens
    Jeg lar meg stadig avlede til å legge en masse jobb i ting jeg ikke hadde planlagt så i dag ble det en side med en samling av Høyreblogger ved hjelp av RSS og så ble det en side/artikkel om organisasjonen i Oslo Høyre og side- og søsterorganisasjoner. Resultatet er jeg fornøyd med, men jeg haddde planlagt å gjøre litt andre ting egentlig.

    Har brukt den samme RSS-widgeten til å hente inn min egen bloggfeed på bystyrekandidatpresentasjonen av meg selv på Frogner Høyre.no også.

    Og med seriøs politikerblogg må det politikerpage på FB til. Da folks er det alvor. Jeg skal prøve å bli valgt inn i bystyret og jeg skal fortelle om det og fortelle om det og fortelle om det til alle som vil høre og alle som ikke vil høre. Temmelig skummelt. Tenk om ingen liker siden og den blir en flopp, men sånn er det å stille til valg. Det er åpnet og hvem som helst kan se hvor mange stemmer du fikk i all fremtid. Det er å kaste seg ut på dypt vann, men klart. Du kan stå langt nede på listen og si at du ikke regner med å komme inn, si at du ikke prøver noe særlig og bare er listefyll, men når du lager blogg og FB-page så viser du alle at du virkelig vil og går for det. Det er da det er kjipt å tape.

    Kan hende jeg ikke lykkes, men jeg har ikke tenkt å ikke prøve og har heller ikke tenkt å si at jeg ikke prøvde.

    lørdag 14. februar 2015

    Det som aldri blir ferdig

    og uplanlagte arbeidsoppgaver

    Arbeid med nettsider og sosiale medier og kommunikasjon tar aldri slutt. Det er til tider veldig inspirerende, morsomt og kreativt og jeg er ofte full av idéer, til andre tider er det arbeidet endeløst, usunt og frustrerende.

    For til syvende og sist handler det ikke om gode idéer. Det handler om gjennomføring og ekstremt mange ørsmå og viktige detaljer. Ting kan egentlig aldri bli bra nok.

    Ta nå bare en liten ting som tagline i en blogg - altså setningen under bloggnavnet. Å finne en god tagline er nærmest et eget fag.  Eller selvfølgelig er det det et eget fag å lage gode slagord. Det er jo noe av det aller viktigste for en hver merkevare å ha et godt slagord.

    Nike - "Just do it" er et slagord eller en en tagline. Når du går dypere i materien så er det klart at tagline og slagord ikke er helt det samme.  Spesielt filmbransjen er profesjonell når det gjelder bruk av taglines - en liten setning som skal fortelle alt om filmen, få deg til å huske den og til å få lyst til å se den. 

    Som: A long time ago, in a galaxy far, far away..." Fra Star Wars[

    Ny - men ikke ferdig nettside

    Og det er bare fordi jeg trenger taglines til de to nye bloggene mine.

    Les mer om om taglines:

    Men noen ganger handler det om å få ting gjort også, og å bli ferdig.

    Jeg skal tross alt ikke selge en blockbuster eller lansere et nytt brusmerke internasjonalt og trenger ikke vite alt taglines. Jeg skal bare ha en setning under navnet på bloggen og nettsiden min.

    Begge heter Lene Haug. Har vurdert å bruk konsulentbistand eller konsulenttjenester eller bare konsulent i tillegg på nettsiden til konsulentselskapent. Men sønnen min liker ikke det. Han synes det blir for mye. Jeg er usikker og har veid for og imot. 

    Tagline på bloggen ble til slutt - Drømmer om Oslo - Tanker fra Høyre
    Tagline på nettsiden for konsulentselskapet - Digital markedsføring og salg der jeg også bruker Bill Gates-sitatet "Content is king" som et slagord.

    Dessuten - taglines, bloggnavn, design, bilder, logoer, headere og sånn er viktig, men min klare mening er at innholdet er det som egentlig er viktig. Holder meg til Bills: Content is King og satser på å fokusere mest på godt innhold.

    Men det er er også detaljer, detaljer, detaljer. Det dreier seg om lenker, riktig lenketekst, navigasjon og menyer, gode oppdateringer på Facebook, riktig bruk av tekst, riktig bruk av titler og mange andre detaljer.

    E-postadresser

    Ta nå bare en liten enkel ting som e-postadresser. Nettsiden min er ikke helt ferdig og ikke helt lansert. Blant annet har jeg manglet en e-postadresse jeg kan legge på kontaktsiden og i footeren.

    Nettsiden er halvferdig nok til at jeg softlanserer den litt. Jeg har blant annet lagt ut CV og begynt på portfolio. Veldig i startgropen på det siste, så det ser vel litt tamt ut med fire ting der, noe av det jeg har lagt ut er jeg imidlertid stolt av. Så jeg har tenkt at jeg i det minste linker til nettsiden i signaturen i Gmail.

    Men altså nettsiden må ha en footer og den bør det ligge kontaktinformasjon og siden jeg ikke synes det ser kult ut med en Gmailadresse for et firma her jeg laget e-postadressen lene@lenehaug.no.

    Den må imidlertid virke i Gmail før jeg kan legge den ut på siden. Det har jeg holdt på med litt nå.
    I Gmail kan jeg bare knytte opp fem e-postkontorer med pop. Jeg hadde 5 fra før. 

    lene@webgruppen.no
    lene@christianiateater.no
    lene@frognerhoyre.no
    redaksjonen@frognerhoyre.no
    kampanjeutvalget@frognerhoyre.no

    Grunnen til de to siste er at jeg ikke har fått til videresendingene fra Domeneshop til å virke tidligere. Hvorfor vet jeg ikke helt. Videresendinger er behørig satt opp i kontrollpanelet, og alle de andre jeg har lagt inn har fått mailen videresendt til sine private kontoer, men ikke jeg. Jeg har bedt en tekniker hos oss se på det, for jeg fant ingen løsning. Men, teknikeren har ikke hatt tid eller lyst.

    Men - det er jo stort sett jeg som sender mail til kampanjeutvalget i den grad adressen brukes så jeg bestemte meg for å slette koblingen til den kontoen og håpe at videresendingen som ved et under skulle virke nå. Det er viktigere for meg å få inn mail til lene@lenehaug.no - som skal bli en hovedkonto for meg etter hvert,

    Samvittighetsfull som jeg er måtte jeg imidlertid teste hva som skjedde med kampanjeutvalg. Derfor satte jeg i gang med tester. Det virker som om videresendingen virker som ved et mirakel.

    Måtte teste om det gikk an å sende og motta mail fra kampanjeutvalget. 
    Det er en samlemail så alle i kampanjeutvalget får testmailene mine, men jeg måtte teste. Jeg måtte også forklare dem hvorfor de fikk alle testene.

    Folk kommer og går imidlertid i kampanjeutvalgene og redaksjonen. Så jeg kommer på at vi har en jobb å gjøre med å rydde opp i hvem som får videresendt e-postene der. Det samme må vi gjøre i redaksjonen og dessuten er det enkeltmedlemmer i redaksjonen som ønsker seg egen frognerhoyre-mail. Disse må settes opp. 

    Styret ønsker seg egen mailadresse, BU-gruppen har en, men mottagere der er nok ikke riktige lenger heller. Dessuten ønsker styret seg egen e-post til medlemmer i representantskapet. Alle disse arbeidsoppgavene må noteres i en to do-liste. Jeg har ikke tenkt til å gjøre dem selv. Redaktøren for frognerhoyre.no har lovet å gjøre dette, men jeg må selvsagt følge det opp. 

    Noen ganger er det mer jobb å få andre til å gjøre noe enn å gjøre det selv, men hvis jeg ikke skal drukne helt i utbetalt arbeid, så må jeg insistere.

    Signaturer
    Det var nesten dagens e-post, men bare nesten. For jeg ser at jeg må lage signaturer på lene@lenehaug.no og på redaksjonen og kampanjeutvalget. Det å lage en e-postsignatur er også en liten jobb. Kampanjenutvalget har fått sin, mine private er oppdatert. Nå står redaksjonen for tur.

    Møteplanlegging

    Møter og møteplanlegging tar også nesten snart knekken på meg. Jeg har lykkes å få en avtale med noen rekrutteringsfolk til uken. 

    Veldig bra. Jeg er lei av å ikke ha ordentlige kollegaer og ser meg om etter noe annet. Jeg kan heller være konsulent på fritiden hvis jeg skulle slumpe til å få noen. Så blir jeg plutselig kalt inn som meddommer på akkurat det tidspunktet jeg hadde avtalt. Jeg var satt opp som vara i denne saken og skulle ikke møte, men så har det blitt forfall. Jeg måtte bruke litt tid på å flytte med møtet med rekrutteringsfolkene.

    Inn i Ical og legge inn møter - ical er veldig fint så lenge jeg husker å legge inn absolutt alt alltid. Jeg gjør ikke det alltid og dermed kan det fort bli dobbeltbookinger.

    Jeg oppdaget dobbeltbooking neste torsdag - redaksjonsmøte og et møte og pubrunde med mine to tidligere kompanjonger kræsjet. Kompanjongene må prioriteres. Vi har planlagt denne gjennforeningen i flere måneder. Jeg kunne jo flyttet vår reunion til tirsdagen, for begge to kunne da også. Da har jeg imidlertid planlagt et møte møte med en i kampanjeutvalget og kampanjeledern i Grünerløkka Høyre. Vi prøver dessuten å få med et par til på dette møtet så det blir bare knot å flytte det nå.

    Så da må enten redaksjonsmøtet flyttes, eller avvikles uten meg til stede... vanskelig. Jeg er dessuten ikke lederen i denne gruppen egentlig. Sjefen sjøl får jeg imidlertid ikke tak i. Hva gjør jeg? De kan kanskje klare seg uten meg en gang. Kanskje det er bra til og med? Jeg kunne utsette det til neste torsdag, men det går ikke for da er det ekstraordinært årsmøte i Frogner Høyre med nominasjon og programbehandling på plakaten. Og neste osndag går heller ikke for da er det styremøte i Frogner Høyre - blant annet for å forberede årsmøtet.

    Jeg utsetter rett og slett å finne ut hva jeg skal gjøre med redaksjonsmøtet.

    Innimellom fikk jeg  sendt avgårde CV til en dame jeg gjerne vil ha et møte med i dag. Deilig. 

    Men - arg, mens jeg jobbet litt med CVen oppdaget jeg at jeg at artiklen om Aktiv I Oslo.no på Wikipedia var blitt slettet. Den har stått der siden 2008. Vi var ganske stolte av at vi var verdt en artikkel på Wikipedia den gangen. Skjønner ikke hvorfor den er slettet. Jeg vil ikke at den skal være slettet. Så jeg jeg gir meg ikke. Jeg opprettet en bruker på Wikipedia og kastet meg inn i diskusjonen om å gjennopprette artiklen. Jeg likte at navnet mitt stod i Wikipedia også. Aner ikke om det går an å få gjennopprettet artikler på Wikipedia.

    Flere avbrytelser

    Jeg er ikke så god til å følge planer - jeg legger gode planer og har virkelig tenkt å følge dem, men jeg lar meg inspirere og engasjere og lokke på avveier rett som det er.

    Ting dukker opp under veis og så kaster jeg meg over dem - det er problemet, men det virker alltid som en god idé når jeg gjør det.
    Helsesviket av Lise Askvik

    For noen uker siden tok jeg kontakt med Lise Askvik og spurte om hun ville å komme å snakke om sin bok "Helsesviket" hos Interessegruppen for helse og sosial i Oslo Høyre. Det var hun interessert i.

    Jeg har foreslått det for interessegruppens leder og nå har jeg fått et positivt svar om at hun vil spørre gruppens arbeidsutvalg om de er positive til idéen.
     
    Samtidig spør hun meg og jeg vil være med i dette arbeidsutvalget. Det må jeg jo svare henne på. Jeg svarer positivt.

    Så kommer en mail fra nestleder i Frogner Høyre som et svar på en mail fra meg knyttet til prosessen rundt lokalprogrammet. 

    Som redaksjonsansvarlig i styret er det jeg som har ansvaret for å sende ut informasjon om programbehandlingen og jeg hadde derfor stilt noen spørsmål rundt prosessen som fremstod litt uklar. 

    Innså at det kanskje kunne tolkes som skepsis til programutkastet da jeg så mail fra nestleder og måtte sende en e-post som utdypet at det kun var prosess jeg ville ha klarhet i. Programutkastet er blitt bra det, men det var litt viktig at jeg også fikk all informasjon om hvordan behandlingen videre var tenkt. Det fikk jeg omsider og da var det bare å få ut informasjonen.

    Noen tror at det ikke er så mye arbeid, men når det skal ut en invitasjon til alle medlemmer om ekstraordinært årsmøte der lokalprogrammet skal behandles og de lokale BU-kandidatene skal nomineres er det litt. 

    • Programutkastet må få linjenummer og lagres som PDF
    • Programutkastet må lastets opp på serveren
    • Nominasjonskomitéens innstilling må renskrives og lagres som PDF
    • Innstillingen må lastes opp på serveren
    • Når jeg skal sende ut e-post til alle medlemmer vil jeg dessuten at nettsidene skal være ship shape. Da får nemlig nettsiden mye besøk,
    • Gjør derfor ferdig artikkel om kurs i vinnerkommunikasjon
    • Må lage en fin sak om nominasjon av bystyrekandidater fra Frogner - den skulle ha vært publisert tidligere, men egentlig ikke av meg. Men ingen andre har påtatt seg det. Så jeg skriver saken.
    • Jeg trenger dessuten bilder fra nominasjonsmøtet og må purre fotografen, som ikke har lastet dem opp ennå.
    • Når jeg er ferdig med de andre sakene på nettsiden - og dessuten har markedsført at de er lagt ut i sosiale medier - kan jeg begynne å lage nettsaken om det ekstraordinære årsmøtet.
    • Så lager jeg et banner til forsiden og lenker opp til saken
    • Og så kan jeg sett opp nyhetsbreve endelig!
    Det ble en avbrytelse som tok fire-fem timer.

    Et bra stykke jobb - men det er mer som må gjøres.



    torsdag 12. februar 2015

    Blogging

    Jeg blogger fordi jeg... ikke har kollegaer tror jeg

    Jeg sitter her i time etter time og taster og taster og så har jeg ingen å veksle små kommentarer med. Det er litt kjedelig. Jeg er en person som liker å småprate litt mens jeg jobber. Riktignok hender det at jeg snakker litt med meg selv - gjerne på engelsk, svensk eller en eller annen morsom dialekt, men det blir ganske kjedelig i lengden.

    Så Bajazzblogging er en slags erstatning for kollegaer jeg kan veksle noen ord med. i og med at jeg publiserer og altså ikke skriver en dagbok for meg selv, så føles det ut som om noen lytter.

    Å jobbe hjemme - eller for seg selv da, er nokså ensomt på et vis og set krever mye selvdisiplin. Det er ikke det at jeg ikke treffe masse folk. Tvert imot nesten, jeg forholder meg til en hel masse folk hele tiden. Bare i forbindelse med det ene oppdraget jeg jobber med for Webgruppen er det snakk om å kommunisere med en hel masse folk. Det er først og frem sjefene i Webgruppen, så er det alle sponsorene til Webforum 2015, og de folkene jeg vi ha med under arrangementetet, folkene på hotellet, foredragsholderne, teknikeren, DJen, tryllekunstnere, men jeg har ingen kollegaer. Ingen å diskutere arbeidet med - ingen som spør hvordan det går og ingen å delegere til.

    Jeg er fortsatt ikke vant til det. Jeg henger igjen i tiden fra Aktiv I Oslo - da jeg hadde en gjeng med folk "mine folk" som jobbet sammen med meg for å nå - om jeg skal være helt ærlig - mine mål. Vi planla og lagde strategier, visjoner og mål sammen og vi delte dem, men til syvende og sist var det mine mål som mange gjorde til til sine. Selv etter to år er det uvant å ikke ha en liten hær av folk som trår til og bretter opp ermene for å nå mine mål. Jeg forstod det ikke fullt ut den gangen hvor fantastisk det egentlig var og hvor heldig jeg var. En må visst ha mistet ting før en kan verdsette det fullt ut, men jeg visste at det var verdifullt altså. Jeg gjorde det. 

    Av og til fikk jeg en skikkelig vekker, når jeg skjønte hvor viktig jeg på en måte var for folk.

    - Jeg sa til han at nå blir Lene glad, fortalte en kollega og smilte fornøyd da han snakket om noe en annen hadde gjort.
    De ville faktisk ha meg glad. De likte at jeg var glad og strakk seg langt, ikke bare for at jeg skulle bli fornøyd, men for at jeg skulle bli glad.

    Den ordentlige bloggen min er oppe og går
    Litt av et privilegium å ha det sånn i mange år eller hva?

    Nu vel - jeg har startet en ny blogg nå. En seriøs blogg for seriøs tekst om politikk, Høyre og Oslo. Men det er ikke en dagbok - det er dagbokopplegget jeg liker med Bajazzbloggen.

    Bystyrekandidat 

    Jeg er nominert som bystyrekandidat for Høyre i Oslo. Dermed har jeg forpliktet meg til å arbeide for å gjennomføre Oslo Høyres program for 2015-2019. Et meget godt program, som jeg også har bidratt til å utforme.

    Den endelige utgaven av programmet er vedtatt, men ikke publisert ennå.

    Men dermed er det slutt på å skrive innlegg her på Bajazzbloggen som kan oppfattes som politiske. Alt av politisk art vil heretter bli publisert på blogg.lenehaug.no. 

    Slutte med Bajazzblogging?

    Likevel har jeg bestemt meg for ikke å legge ned Bajazzbloggen. Fra nå skal jeg bruke den som noen å snakke høyt med om rare og litt sære ting.

    lørdag 10. januar 2015

    Jeg elsker nye år

    Nytt år og nye muligheter igjen

    Det har jo blitt noen nyttår på meg etter hvert, er mitt 46. Jeg elsker nyttår og januar. Mange hater denne måneden, men for meg er den som en stor lekker bok med store flotte blanke ark. Jeg elsker følelsen av en sånn abstrakt ny lekker bok med mange, mange sider.

    Jeg elsker disse tingene rent konkret også - nye kontorrekvisitta, nye almanakker, nye notabøker, ringpermer og skrivesaker. Jeg elsker alle starter, første dag i året og første skoledag med nyspissede blyanter, nytt penal, nye bøker og nye klær.

    Forsetter og planer

    Jeg har ekstremt mange nyttårsforsetter eller egentlig mål og planer og om mangt og mye. Og mye å gjøre. Derfor våknet jeg FØR vekkeklokken, som stod på 03.15. Våknet 02.45 og spratt opp. Satt på kaffen og slang meg ned foran PC. Har funnet ut at å blogge mens jeg jobber gir meg ekstremt mye energi. Så det er først og fremst derfor jeg gjør det.

    Planen - eller forsettet er å stå opp klokken 05.00 på alle hverdager og helst i helgene også, i hvert fall helt ikke senere enn klokken 07.00.

    Det gjelder å ikke ha et alt for strengt system - det har jeg lært meg gjennom alle de nevnte årene. Da sprekker det bare. Så det må ha noe litt zen-aktig over seg. Det er som det er.

    Jeg skal som en hovedregel stå opp klokken 0500 på hverdager, under forutsetning av at jeg har fått lagt meg i tide og har sovet seks timer, som en hovedregel. I helgene står jeg normalt opp klokken 0700. På fredager og lørdager har jeg ikke lyst til å legge meg klokken 2300 og jeg bør sove seks timer. Unntak fra begge regler gjelder dersom jeg har gode grunner til å være oppe mye lengre, for eksempel fest.
    Jeg var oppe en tur klokken fem på første nyttårsdag, bare for å komme i gang med en god start på dette systemet. Det var ikke noen heidundrende fest kvelden før, men klokken ble jo halv fire. Likevel stod jeg opp klokken fem og ryddet på kjøkkenet, satte inn i oppvaskmaskin, vasket opp resten for hånd og feiet litt over gulvet. Klokken seks la jeg meg igjen. Det var hele tiden planen og derfor var det lett å stå opp og rydde i en time.

    Å stå opp tidlig første nyttårsdag og gjøre litt lett arbeid skal i følge folketroen gi god karma. Og det passer med et annet nyttårsforsett - ordning og reda i heimen!

    Klokken 11 igjen kunne jeg stå opp til et helt ryddig kjøkken og en ryddig stue, til tross for middagsselskap dagen før og et aldri så lite nachspeil til og med - det gav en god følelse. Jeg kunne slenge meg ned på sofaen sammen med Linnéa med god samvittighet og spise en bedre frokost til nyttårskonsert og hopprenn.

    Å late meg litt var absolutt en del av planen for denne aller første dagen i 2015. 2015 skal være et år med tid til hvile og hygge også, ikke bare jobb.
    Viktig likevel å gjøre litt arbeid som er av det slaget som du gjerne vil lykkes med i året som kommer. Så jeg jobbet litt med å løse et problem for en av mine kunder og sendte en hyggelig mail om at oppgaven var løst.

    Jeg dro dessuten og besøkte pappa - et av nyttårsforsettene mine er å besøke han enda mer enn før. Jeg ringte til broren min, sønnen min og selvsagt mamma. 2015 er et år der jeg skal ha fokus på å ta vare på familien.

    På denne måten startet jeg altså året på en måte som jeg ønsker at det skal fortsette, jeg sørget dessuten for at tingene jeg gjorde var lette, slik at jeg garantert ville lykkes og at det ville gi en god følelse.

    Jeg er nok litt overtroisk og praktiserte for sikkerhets skyld en par andre karmating fra gammel folketro.

    • Jeg bad Linnéa om å gi meg en gave når vi stod opp og hun gav meg salte mandler
    • Jeg gav også Linnéa en gave - en blå buff
    • Jeg passet på å ha på meg nye klær - ny truse og trøye
    Å få en gave og å ha på seg nye klær skal gi lykke i det nye året.  Det samme skal det å stå grytidlig opp, før sola og svinge feiekosten over gulvet.

    Helst bør du få besøk av en høy, mørk mann også. Det fikk jeg ikke til. Jeg prøvde å overtale Ole til å komme å spise lunsj. Jeg hadde lammelår og fløtegratinerte poteter fra nyttårsaften å friste med, men siden de hadde hatt fest hos han med 50-60 gjester og de siste ti ikke gikk før klokken åtte om morgenen så sov han ganske lenge og lot seg ikke friste. Han hadde dessuten mye jobb å gjøre når han først våknet.

    Dermed ble det ingen mørk mann som kom 1. januar, men jeg fikk besøk av en mørk mann på ettermiddagen 2. januar. Det var det første besøket i huset mitt i 2015. Jeg er sikker på at det teller positivt.

    Hvorfor så grytidlig opp?

    Det skyldes på en måte 5:2-dietten som jeg går inn for for alvor nå. Et av forsettene og planene for året.

    2. januar var full arbeidsdag med det nye faste regimet mitt som innebærer å stå opp klokken 0500.

    Morgenrutiner er som følger:
    • I sengen - med en gang jeg slår øynene opp, strekke meg og smile og tenke for en herlig dag. Hva gleder jeg meg til i dag og tenke litt over det før jeg spretter opp.
    • Drikke et glass vann i et halvmørkt kjøkken sette på kaffekjelen
    • Meditere i 15 minutter - skal utvide etter hvert, men det er det jeg klarer nå før jeg blir for rastløs
    • Ha kaffe i kaffekjelen med litt kardemomme og kanel - jeg sverger forsatt til kokekaffe fordi det er så koselig
    • Gjøre litt Qui Gong
    • Tøye - viktig å være myk.
    • Push Ups - starter forsiktig med tre stykker hver morgen og tre stykker hver kveld. Målet et å kunne ta 100 etter hvert. Dere vet, det programmet med 100 push ups in 7 weeks. Ungene og jeg prøvde oss på det for noen år siden og kom til uke fire eller fem, men alle tre fikk vanvittig stramme nakke- og skuldermuskler og hodepine. Så jeg skal gjøre det, men jeg skal gå litt sakter frem. Tre morgen og kveld nå - målet er ti hver morgen og kveld i løpet av januar. Når jeg klarer det greit, skal jeg starte med syvukersprogrammet. Målet med det er å kunne ta 100 push ups uten pause etter syv uker med trening. Jeg innbiller meg at 10 push ups - uten pause morgen og kveld er en god start på programmet.
    • Sit Ups - 20-50 hver morgen og hver kveld
    • De fem ungdomsritene - disse skal være magiske og jeg skal gjøre noen hver morgen og hver kveld. Det beste med disse ritene - målet et 21 av hver i løpet av dagen - er at det hjelper om du bare gjør to av hver. Om du bare gjør det en gang i uken og så videre. Litt er bedre enn ikke noe, men mer er bedre enn litt selvsagt. Jeg starter med tre hver morgen og tre hver kveld. Jeg synes det er kjedelig å holde på for lenge og vet med meg selv at jeg fort kan miste gnisten.
    • Frokost og kaffe med røyk og nedskriving av mål. Det er viktig å repetere målene sine for seg selv om igjen og om igjen. Jeg har en bok der målene for 2015 er skrevet ned! Det er nærmere åtti - skjønner du? Ikke så lett å huske alle. Dessuten har jeg skrevet ned de store livsmålene. Så hver dag skriver jeg ned målene på nytt i en kladdebok for å huske dem. Ikke alle sammen, det tar for lang tid. Jeg skriver ned 20-30 av dem og så tar jeg resten de neste dagene.
    • Gå en tur på 15 minutter - dette er egentlig jogging, men jeg jogger ikke når det er veldig glatt, så når det er holke blir det å gå sakte rundt, men er for å få inn den gode vanen.
    • Når jeg kommer inn fra tur er det dusj, og fysisk klargjøring for den nye dagen som står på programmet.
    • Til slutt setter jeg med ned og ser igjennom dagens arbeidsoppgaver og tidsplan - som jeg har gjennomgått kvelden før altså
    I god tid før klokken syv starter arbeidsdagen! Så derfor må jeg stå tidlig opp!

    Men hvorfor opp klokken tre i dag? Jo - på grunn av 5:2 dietten, tror jeg, som jeg startet på 3. januar så ble jeg ekstremt full av energi.

    Jeg klarte ikke å legge meg, jeg jobbet og jobbet hele natten. La meg ikke før halv seks. Jeg fikk gjort veldig mye bra da, men det ødela planene for fjerde januar.

    Jeg stod opp igjen klokken ti, og var ødelagt og trøtt og gjennomførte ikke morgenrutiner og morgesøkten med arbeid før jeg skulle til pappa for å gå tur med han og Ole, ble det ikke noe av. Først og fremst måtte jeg spise og så var det i grunnen mer eller mindre å reise avgårde for å rekke å møte Ole. Jeg var hjemme igjen ved sekstiden og da måtte jeg spise ganske mye. Så jobbet jeg til ni og gikk og la meg. Å stå opp tre i dag har jeg gjort for å komme ajour. 

    Så dermed blir det 
    en nattøkt med jobbing 3-5
    morgenrutiner 5-7

    Etter hvert venner jeg meg nok til 5:2 dietten og blir ikke så våken av å ikke spise. Så jeg er ikke bekymret

    Satus nattøkt 5. januar

    Det jeg blant annet jobbet med natt til i går var Valgkampplanen til Frogner Høyre. Den er forsatt ikke helt ferdig, men er å vei til å bli "state of the art" i mine øyne i hvert fall.

    Det er et av mine mål for eller prinsipper for 2015: at jeg skal alltid gjøre mitt beste.
    Det føler jeg at jeg har gjort nå med denne planen, og det er viktigere enn hva andre synes, men har på følelsen av at andre kommer til å like den,

    Den er vanvittig nok blitt  på 37 sider og inneholder tabeller og diagrammer som jeg har laget, mange tall har jeg endog regnet ut selv. Jeg har kontaktet valgkontoret i Oslo - funnet frem til statistiske opplysninger og regnet og analysert. Grunnlagstallene og tabellene har jeg jobbet med en stund og noen av analysene og så har jeg tenkt en del på valgkamp, men jeg skrev alt den natten og satte det ganske så pent opp med litt bilder, innholdfortegnelse og det hele. Det tok tid å gruppere det i gode og logiske kapitler og avsnitt. Jeg brukte dessuten farger som en kode som gikk igjen i ulike skjemaer.

    I løpet av morgentimene gjorde jeg ferdig valgkampplanen. Så skrev jeg innkallinger med sakslister til tre ulike møter som jeg også jobbet en del med. En produktiv nattøkt med andre ord.