søndag 22. mars 2015

Livmestring

Dette har kanskje blitt til rar en livsmestringsblogg tror jeg.

Artikkel om Anne Grete Solberg på Bertrand.no

Jeg har lurt litt på hvorfor jeg fortsetter å skrive - om meg selv - ganske navlebeskuende egentlig. Vi har vel blitt sånn mange av oss selvopptatte og egofokuserte.

Det er litt forstemmende, men til daglig er ikke jeg så veldig selvsentrert tror jeg og håper jeg.  Jeg mere løper rundt hals over hode og prøver å gjøre alle til lags.

I dag leste jeg tilfeldigvis en artikkel om Anne Grete Solberg som ble skutt av sin eksmann og nesten miste livet - hun mistet en skulderen og armen - og fikk hoften knust. Hun måtte lære seg å gå igjen og hverdagen er full av utfordringer.

Nylig gav hun ut boken
"Et helt menneske i en halv kropp. En historie om mestring"

Et helt menneske i en halv kropp
I boken gir hun deg sine egne ti strategier for mestring:
1. Være ytre og indre motivert
2.Være et ansvarlig menneske
3. Handle målrettet
4. Kartlegge muligheter
5. Stille forberedt
6. Akseptere feil
7. Skille fakta fra følelser
9.Tåle å bli avvist
10.Se døden som en del av livet

Meget gode strategier

Jeg synes Anne Gretes strategier er de beste jeg har sett. I intervjuet sier hun også: 

"Vi lever livene våre alene og vi kommer til å dø alene. Det var deilig å virkelig ta det inn over meg. De skadene jeg hadde fått var mine alene. Armen kom ikke til å vokse ut igjen, og det var bare mitt ansvar å gå ut og ordne opp i dette her. Utsagn som «ingen klarer alt alene, sammen er vi dynamitt» er jeg uenig i. Å erkjenne at vi klarer oss selv skaper sterke mennesker. Støtte er fint, men å tro at andre kan gjøre noe som helst for å fikse problemet ditt kan bremse deg. Hemme deg. Når du erkjenner det blir det også lettere å bety noe for andre. Ikke minst i par-relasjoner. Det å ha sitt eget liv, betale selv det livet ditt koster… når to sånne partnere finner hverandre da er det ikke mer å krangle om. Mange blir avhengige av kjærligheten, men det er ikke farlig å bli forlatt eller avvist. Det gjør vondt, men det fins ikke farlig så lenge du har deg selv. Vi har en tendens til å eksternalisere; vi skyver ting over på andre og gir dem skylden hvis det er noe vi ikke klarer."

Det ligger nok ekstrem styrke i anerkjenne og akseptere at vi lever livene våre alene og at vi skal dø alene, i å slutte å forvente, kreve og ønske seg så mye av andre mennesker. Når vi forstår og aksepterer at jeg er alene og du er alene, kan vi også kanskje virkelig elske andre for den de er ikke og ikke hva de er for oss.

Rart

Jeg kjenner Anne Grete Solberg litt. Hun er en venninne av en venninne. Jeg traff henne senest på torsdag i forbindlese med lanseringen av romanen til Stein Arne Nistad. Han er mannen til venninnen. Tilfeldigvis oppdaget jeg at Stein Arne Nistad skulle lansere sin første roman "Seks dager i april" på Nobels Fredssenter. Jeg oppdaget det fordi jeg lette et spennende sted i bydelen dere Frogner Høyre kunne ha redaksjonsmøtet sitt. Vi har besluttet å ha redaksjonsmøtene rundt omkring i bydelen, for å treffe folk og samtidig kunne skrive om spennende steder i bydelen. Etter omvisning på Nobels Fredssenter og avholdt møte, ble noen av oss igjen for å få med oss boklanseringene og få et intervju med Stein Arne som bor i bydelen. Fotografen og jeg ble rett og slett invitert med hjem til forfatteren på lanseringsfest og vi ble med. Anne Grete Solberg var også der og snakket litt om sin bok.  Jeg kjenner deler av historien hennes fra før, siden hun var konfransier for boklanseringen til Stein Arne hadde jeg tidligere på ettermiddagen fortalt de andre i redaksjonen om historien hennes, som de syntes var forbløffende.
Forrige uke var en stressende og dårlig uke for meg. Boklanseringen var i grunnen den største oppturen. Hele uken forventet jeg meg masse ting av andre, følte meg sviktet, alene og trist. Anne Gretes livsvisdom og strategier var akkurat det jeg ikke hadde, men hadde trengt den uken. Men etter at uken var over fikk jeg plutselig en slags ro over meg og noe sa meg at jeg burde stresse ned og la ting være som de var, akseptere og ikke forvente meg så mye.

Og plutselig i dag ser jeg altså en stor artikkel om henne og boken og den er ikke publisert hvor som helst, men på Bertrand.no - på nettstedet som sønnen min har laget og av firmaet han jobber for.

Av og til opplever en slik serendipety - meningsfylte tilfeldigheter som kommer samtidig. Eller er det ikke tilfeldigheter? Er det en en mening med det? Er det sånt som skjer når man slapper litt av og flyter med strømmen og lar ting skje mens man følger åpent og oppmerksomt med? 

Av og til tror jeg på det - en slag flyt og mening. Da blir jeg veldig glad. I dag tror jeg på det.
Heia Anne Grete Solberg!


I dag & en får værra som en er nårn itte vart som en sku

Det er kun dagen i dag som teller - som egentlig finnes

All kraft er i nuet sier de på Hawaii
All kraft og all energi eksisterer akkurat nå og bare nå!

Kjenner du til Huna? Den en livsfilosofi fra Hawaii? Jeg liker den veldig godt.

De syv fundamentale prinsippene er:


  • IKE – The world is what you think it is
  • KALA – There are no limits, everything is possible
  • MAKIA – Energy flows where attention goes
  • MANAWA – Now is the moment of power
  • ALOHA – To love is to be happy with
  • MANA – All power comes from within
  • PONO – Effectiveness is the measure of truth


  • For mange år siden gikk jeg på Huladans hos Anne-Kristine Tischendorf på Aloha Senteret
    Dansen, sangen og filosofien gjorde stort inntrykk. Jeg har aldri glemt det.
    Høyre er Norges viktigste politiske verksted

    Nuvel - til nuet

    Jeg lager en side på Frognerhoyre.no om Høyre som landets viktigste politiske verksted i all hast.

    Hensikten var å kunne kaste en lapp fra stortingsrepresentant Mudassar Kapur om å sende inn innspill til han i jakten på tidstyver. Jakten på tidstyver er et av prosjektene til Høyre for å være Norges viktigste politiske verksted.

    Jeg tenkte å lage en samleside om politisk verksted med informasjon om tidstyvprosjektet og andre prosjekter som likestillingsutvalget.

    Men da jeg begynte å jobbe med å se på tidstyvprosjektet oppdaget jeg at det var større og mer omfattende enn jeg trodde. Jeg fant regjeringens tidstyvdatabase og leste om milepæler i arbeidet fremover.

    Dermed gikk ikke ting så fort som jeg trodde, og jeg måtte lage to sider. Det er alt for lite fokus på alt det fantastisk gode arbeidet regjerningen gjør.

    Om Regjeringens Tidstyvprosjekt
    Så derfor handlet det plutselig om Regjeringens Tidstyvprosjekt og ikke så mye om Høyre som politisk verksted.

    Sånn er det for oss som er effektive men lette å avspore. Jeg KAN kaste lappen fra Mudassar Kapur, men jeg må også poste saken på FB-pagen min. Dessuten saken om Høyre som Norges viktigste politiske verksted på Frogner Høyres page.

    Jeg tvitrer også jeg.

    Ja, ting tar litt lengre tid. Innskytelser og innfall det er meg i et nøtteskall.

    Men fikk da laget ferdig hele kjøreplanen til Webforum og sendt til hotellet. Har mailet alle sponsorene om fremmøte og detaljer. Begynt å sende e-poster til alle foredragsholdere om tidspunkt for innsjekking. Har avklart med alle som skal jobbe på Webforum og sendt kjøreplanen

    Optimist igjen

    Jeg hadde en tøff uke forrige uke. Følte meg fryktelig alene. Folk jeg trodde skulle hjelpe meg med ting, hjalp meg ikke. Alt ble overlatt til meg - jeg ble stresset, sliten og trist. På mandag fikk jeg endelig hvilt ut og da jeg kom til meg selv etter å ha sovet og sovet følte jeg meg merkelig rolig og nesten forklaret. Jeg var ikke glad, men jeg var uthvilt og rolig. Veldig rolig. Det var deilig. Nå ser jeg ganske lyst på livet igjen, er forsiktig optimist. Veldig deilig å ikke være stresset. Ting får gå som de går og jeg er som jeg er.
    - En får værra som en er nårn itte vart som en sku
    Synger jeg med Ola Ivars - det ligger dyp livsvisdom i det for meg akkurat nå. Jeg kunne ha brydd meg mindre om at alt blir perfekt, jeg skulle tatt på meg mindre ansvar, jeg skulle ikke latt meg såre så lett, jeg burde ikke bli sint - aldri bli sint, jeg må ikke være urimelig, jeg må være flinkere til å takle kritikk, jeg må være mer strukturert og målbevisst. Jeg må, jeg må ikke, jeg må... tenker jeg.

    Men nei - jeg er som jeg er. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg er ganske så uperfekt og har noen dårlige dager, men det får være bra nok.
    - En får værra som en er nårn itte vart som en sku - inni er vi like både je og du. 
    En får værra som en er nårn itte vart som en sku - ingen er da helt perfekt.
    Akkurat nå tror jeg i hvert fall på det.

    mandag 9. mars 2015

    For å endre vaner må du kjenne dem

    Dette er faktisk et ledd i å kartlegge rare vaner og ikke minst uvaner sånn at jeg kan endre dem.

    Bertrand (Erik Bertrand Larsen) fra TV3 og boken "Helvetsuka" blant annet sier at man bør kartlegge vaner. Han er forresten sjefen til sønnen min og sønnen har filmet mye av av TV-serien. Siden jeg ikke har råd til å ha Bertrand som coach - bruker jeg sønnen en del i stedet. Klok kar,

    Kom just på en merkelig ting jeg gjorde da jeg var og besøkte broren og svigerinnen her om dagen sammen med faren min. Forrige gang jeg var hos dem hadde jeg glemt noen nye svarte ullvanter der. Jeg tenkte på å spørre etter dem, men jeg gjorde det ikke. Det virket så slitsomt liksom og jeg ville ikke bry dem tror jeg.

    Håpløs person på mange måter men... 

    Ok - så har jeg merkelige vaner.

    Likevel hvem andre har startet en vaskemaskin som er ferdig klokken 0425 og har spist indrefilet med stekte epler og løk til frokost.

    Og hvem har i tilleg jobbet for en kunde i et par timer - testet et par skjemer for for innmelding i en forening via nett - bestemte seg for en løsning, laget skjemaet og mailet kunden. og tatt backup av den gamle løsningen til kunden når klokken har blitt kvart over fem?

    Det hadde jeg og da var tiden inne for å begynne å pakke til femmilsaksjonen. Roterom, kiste i gangen, kjeller og kjøkkenskap ble endevendt. Jeg pakket stekpanner, kaffekjeler, bestikk, tallerkner, maglite, hodelykt, ekstra batterier, to tykke vintersoverposer, tradisjonelle liggeunderlag, vanntette pledd, sitteunderlag av isopor, sitteunderlag av tovet ull, digre ulltepper, fleecepledd og ullpledd, doruller, tørkeruller, Høyrejakker, opptenningsved, tursag, turøks, tennbrikketter, stormkjøkken, rødsprit, turkniv, og norsk flagg for det meste i vanntett forpakning og det meste til andre folk.  Jeg pakket ekstra regntøy, hvem vet og vasket pulken og skylte og vasket de store termosbeholderne.

    Ikke så rart kanskje et huset ikke alltid er helt på stell. Vips var klokken syv og det var å gjøre seg klar til å dra avgårde til frivillig innsats i Holmenkollen. Pakke en lite dagstursekk med varme klær og låse døren 0730. Jeg har egentlig ikke turt å si til noen at jeg har meldt meg som frivillig hos Skiforeningen som medhjelper til forberedelsene i forbindelse med Holmenkollrennene,

    Jeg dro opp dit og drev og monterte skilter sammen med en dame, alt var forvirring og det gikk veldig tregt. Jeg var litt grinete for det føltes litt meningsløst ut, mye av tiden gikk med til venting. Så var det lunsj, lappskaus i et iskaldt telthus som visstnok kostet en million å bygge og som skal tas ned når helgen er over. Folk så ut til å jobbe ulidelig sakte. Noen 3-4 stykker så ut til å bruke en time på å sette opp et bord, legge på en duk, og hente to gryter med lappskaus.

    Så kunne jeg dra hjem og nå tar jeg meg en time på øyet. Så kan jeg jobbe en time, pakke litt mer i en time, shine huset litt, henge opp klesvasken og shine meg selv etter beste evne til representantskapsmøtet i Oslo Høyre klokken seks.

    Note to self: Innimellom har jeg prøvd å overtale Ole til å følge pappa på Voksenopplæring i dag, siden det kræsjer med repskap og mamma ikke kan fordi hun skal til tannlegen. Ole prøvde å få det til men Bertrand skal flytte kontoret de har på Grønland til hovekontoret i Vika i morgen og han må pakke i kveld. Derfor måtte jeg ringe og avbestille spesialtransporten og ringe og gi beskjed til Paulus om at pappa ikke skal på Voksenopplæringen i dag. Dernest gi lærer, Liv beskjed om at han/vi ikke kommer. Jeg skrev mailer til kunder på mobilen og skaffet et gunstig tilbud på leie av lavvo - hvis vi blir mange på nattstanden. Folk er trege med å melde seg på, så jeg vet ikke helt. Jeg har lest over tekster til de to flyerne vi har jobbet med - en på polsk og en om idrettsbyen Oslo. Det ble riktig bra og snakket med kampanjeledern i Grünerløkka Høyre og tannlegen min. Jeg måtte avbestille morgendagens time fordi jeg må jobbe og dessuten skal på kurs i prosjektstyring.

    Føler meg fortsatt litt håpløs men kanskje det hjelper med litt søvn. Veldig fin utsikt i Holmenkollen dag og herlig vær i dag. Deilig med frisk luft og lappskausen var god.

    Veldig uperfekt person

    Jeg prøver faktisk å være "litt perfekt" men mislykkes

    Bare det er feil i seg selv. Du skal ikke prøve på det. Jeg prøver temmelig hardt men lykkes ikke. Noen ganger sitter jeg inne hele dagen og skriver og fikser på nettsider og røyker når solen skinner ute. Jeg skulle egentlig ha vært ute og gått morgenturen min, men glemmer tiden mens jeg jobber og noen ganger driver med tull.

    Jeg har lett for å la meg trekke inn i diskusjoner på Facebook og liker ikke å gi meg. Plutselig gikk det en time og så rakk jeg ikke den turen.

    Noen ganger, eller strengt tatt ganske ofte er huset et skikkelig rot og den hender at jeg røyker på senga.

    Planene er så gode og jeg bruker mye tid på dem, men mestparten av tiden rekker jeg ikke alt jeg skal. Trening, kultur og ikke minst husarbeid lider.

    Og jeg hater hår på leggene og sånn, men gidder jeg å ta det bort om vinteren - hvis jeg ikke skal på en mulig date (det skal jeg aldri) eller skal trene og må skifte i en fellesgarderobe (trene gjør jeg jo strengt tatt veldig sjelden - noen ganger dropper jeg treningen fordi jeg har hår på leggene og noen ganger går jeg på treningen i treningsklær og dusjer hjemme, men siden jeg ikke har tid til å dra hjem etter trening for å dusje så dropper jeg som oftest treningen fordi jeg ikke har fjernet håret på leggene)? Ærlig talt, jeg fjerner håret hvis jeg tror at noen kan komme til å se leggene mine.

    Nå er klokka to og jeg skulle ha lagt meg, men det har jeg ikke gjort. Jeg skal stå opp igjen om en time.

    Dette er planen min:
    • Stå opp 0300 frokost og finne klær for dagen, dusje og sånn
      Skal spise en biff som jeg ikke orket å steke i dag. Skulle spist purre hele dagen og litt kjøtt til slutt. Rekker ikke purre i morgen tidlig - blir bare biff. Liksom ikke like sunt,
      Klæren ligger hulter til bulter på gulv. Har forresten en haug jeg tok ut av vaskemaskinen og la på gulvet på roterommet for å henge opp og som har tørket der i haugen på gulvet. De må vaskes på nytt igjen selvsagt så dem kan jeg ikke bruke. I maskinen ligger også noen klært som er vasket men ikke hengt opp som jeg ikke tør å titt på akkurat nå i tilfelle de er råtne, for det er noen av mine beste klær, som skulle vært håndvasket og drypptørket.
    • 0330 Momentumarbeid - arbeid for en kunde
      Jeg er på etterskudd - uff, uff
    • 0530 Generell ryddig – finne frem turutstyr som er i leiligheten og spre ut på stuegulvet
      Overflatisk rydding som gjør leiligheten noenlunde presentabel siden jeg får besøk av en som skal hente turutstyret. Jeg kan spraye litt på badegulvet og tørke med en engangsmobb, Langkosten er gått istykker og den billige støvsugeren min bråker så jeg får vondt i hodet.
      Jeg får kaste ut en del søppel og late som om jeg kildesorterer. Jeg prøver, jeg kildesorterer halvparten av lyspærene og jeg tar med meg en del glass og kaster i glasskonteiner, men ærlig talt går mye i restsøppel jeg.
    • 0600 Gå i kjelleren og hent pulk og masse annet
      I alle hemmelighet synes jeg kjelleren er litt skummel om kvelden og når det er mørkt ute, men klokken seks er der vel litt lyst?
    • 0615 Organisering av ting
      Spre flere ting på stuegulvet og deretter pakke i sekker og bager
    • 0715 Gjøre meg klar 
      Innlagt sikkerhetsmargin - jeg begynner aldri å gjøre meg i stand i tide og jeg er alltid tregere enn jeg tror, men jeg lever i håpet og tror det skal bli annerledes. Pleier å starte for sent, bli ferdig forsent og stresse vanvittig,
    • 0730 klar til avgang Holmenkollen
      Dersom jeg rekker dette.. så har jeg god tid. Da rekker jeg å tusle til Narvesen for å kjøpe billett og snakke litt med mannen i bak disken, jeg rekker å kjøpe en kaffe og en croissant på Kaffebrenneriet ved trikken også. På banen til Holmenkollen kan jeg sove i 20 minutter uansett hvor svett jeg er når jeg kommer ditt. Og jeg har ganske god tid på å gå opp til Skiforeningen og finne ut hvor jeg skal møte folk og komme dit i en rolig og behersket tilstand. I virkeligheten kan det fort - er ofte sånn at jeg ikke rekker den banen jeg planla og derfor må løpe som en gal opp bratte bakker mens svetten siler. Jeg kommer fem minutter for sent og nirøyker utenfor døren før jeg går inn selv om jeg vet at det lukter røyk av meg og at jeg ikke burde.
    Jeg har egentlig ikke begynt å fortelle om alt jeg ikke får til. 

    Det værste er at jeg faktisk prøver.

    Jeg vil være velorganisert, rolig og med full kontroll, jeg vil at kroppen min untatt hodet og øyeområdet skal være rensket for hår. Jeg vil at leiligheten skal egne seg til en bankett når som helst og jeg vil legge meg om kvelden og sove nok.

    Dette er en logg

    Om du ikke visste det, så er ordet blogg en forkortelse av av "weblogg". Dermed så er Bajazzlogg perfekt i og med et det er en logg jeg skriver mest for meg selv.

    I dag
    Jobbet til seks i dag morges og sov derfor til ti.
    Den forsømte Grønlandsbloggen
    Løp ut og kjøpte kaffe og croissant - jeg vet, bør ikke spise for mange sånne, men det er noe av det beste jeg vet.

    Kastet meg ned foran data
    Jobbet med tekst til en polsk flyer
    Sendt mail til en kar i DNT om å låne en lavvo
    Oppdatert Grønlandsblogg - ja da jeg skal til Grønland om noen år og har tatt flere skritt i år.

    Mailet med to kunder om møter og oppdateringer av nettsider

    Bestilt taxi til pappa i dag.
    Snakket med Linnéa om trening på torsdag eller fredag og at hun ville være med på pappas trening.

    Prøvd å få kontakt med Diakonhjemmet for å sjekke ut muligheten for bassengtrening for pappa, sitter nå i kø til hjelpemiddelsentralen for å sjekke om vi kan få lånt et ståbrett, eller en egen turner som det heter til pappa og skriver dette med en hånd mens det ringer og ringer. Fikk svar nå, men, det var feil nummer, fikk riktig nummer til avdeling for midlertidig utlån, men arg de har ikke slike ståbrett, så da må det søkes gjennom ergo og fysioterapeut. Det tar desverre litt tid.

    Divergens
    Jeg lar meg stadig avlede til å legge en masse jobb i ting jeg ikke hadde planlagt så i dag ble det en side med en samling av Høyreblogger ved hjelp av RSS og så ble det en side/artikkel om organisasjonen i Oslo Høyre og side- og søsterorganisasjoner. Resultatet er jeg fornøyd med, men jeg haddde planlagt å gjøre litt andre ting egentlig.

    Har brukt den samme RSS-widgeten til å hente inn min egen bloggfeed på bystyrekandidatpresentasjonen av meg selv på Frogner Høyre.no også.

    Og med seriøs politikerblogg må det politikerpage på FB til. Da folks er det alvor. Jeg skal prøve å bli valgt inn i bystyret og jeg skal fortelle om det og fortelle om det og fortelle om det til alle som vil høre og alle som ikke vil høre. Temmelig skummelt. Tenk om ingen liker siden og den blir en flopp, men sånn er det å stille til valg. Det er åpnet og hvem som helst kan se hvor mange stemmer du fikk i all fremtid. Det er å kaste seg ut på dypt vann, men klart. Du kan stå langt nede på listen og si at du ikke regner med å komme inn, si at du ikke prøver noe særlig og bare er listefyll, men når du lager blogg og FB-page så viser du alle at du virkelig vil og går for det. Det er da det er kjipt å tape.

    Kan hende jeg ikke lykkes, men jeg har ikke tenkt å ikke prøve og har heller ikke tenkt å si at jeg ikke prøvde.