Ole og Leif har startet Nabobudet.no som leverer
kioskvarer på døren hjemme hos folk om kveldene og i helgene.
De har startet forsiktig, bygger seg opp gradvis. Foreløpig leverer de til St.Hanshaugen - der Ole bor og på Årvoll der - Leif og Karina bor.
De markedsfører seg via Facebook, nettsiden Nabobudet.no og plakater på dører og lignende i de områdene de leverer.
Plakatdesignet til Nabobudet har tydelig også inspirert andre som leverer varer hjem til folk. Både irriterende og litt artig i følge designerne hos Nabobudet.
Miljøvennlig
Nabobudet bruker guloransje miljøvennlige sykler. selvsagt. At leveringen skjer med sykkel er en viktig del av konseptet og det er ikke utenkelig at varelevering med sykkelbud vil bli en viktig bidragsyter til bedre byluft og kanskje til og med klima. Det er jo snakk om mange bekker små som skaper problemet og dermed er selvsagt også det motsatte tilfelle.
El-drevne transportsykler er i den sammenheng noe som kan bli svært aktuelt fremover i Oslo. Saresbikes er en leverandør som både selger og leier ut slike sykler. Kassesykler til varetransport blir kanskje løsningen dersom Oslo sentrum skal bli bilfritt slik byrådet nå går inn for. Uansett hva du mener om bilfritt sentrum kan sykler uten tvil avlaste. Morgenbladet har en artikkel om hvordan kassesykler blir brukt til transport av varer i byer som Paris, Barcelona og Lisboa.
Jevnt og trutt
Nabobudet har allerede jevnt og strøm av bestillinger og de unge gründerne arbeider kontinuerlig med å forbedre teknologien, logistikken og markedsføringen slik at alt er tipp topp når de er klare til å skalerer opp virksomheten. De har startet opp på gutterommet så og si og har kun invistert et par tusenlapper og masse tid. Det er ganske artig at internett og sosiale medier gjør det mulig å starte opp på denne måten.
Hjemlevering og nye tjenester
Internett og sosiale medier har gjort det mulig med mange nye tjenester innen delingsøkonomien og hjemlevering. Det er en spennende utvikling.
Nabobudet er bare ett av flere eksempler på bedrifter som satser på disse mulighetene.
De rosa syklene til Foodora - som leverer mat fra mange forskjellige restauranter har vel de fleste sett i bybildet i Oslo.
Brødboksen er at annet tilbud som holder på å å etablere seg i Oslo.
Nylig støtte jeg også på Vaskebudet som henter skittentøy og levere rene klær på døren.
Hjemmetjenester er ikke helt nytt slev om det har tatt av den siste tiden.
I 2008 - tror jeg det var, startet to unge gutter Kleinservice som kom dagen derpå til slitne festeiere med pizza og cola og ryddet ut søppel og tomgods, tørket av bordene og vasket over gulvene med våtmop. De tok kr. 300 + betaling for varene og flaskepanten per oppdrag. I sin tid veldig populær og antagelig innbringende tjeneste. Er litt usikker på om de holder på ennå.
Jeg jobber med Momentums nettsider, og har i det siste søkemotoroptimalisert det slik at informasjonen til amputerte skal bli lettere å finne.
Momentum er en landsdekkede intresse-/brukerorganisasjon for ampurterte/protesebrukere og deres pårørende.
Snillere og mer tålmodig
Jeg oppfatter arbeidet jeg gjør for det med å få informasjonene ut til nye brukere gjennom å gjøre sidene tilgjenglige for søkemotorene som svært viktig og meningsfylt.
Om jeg bare kan bidra til at en amputert finner riktig informasjon er arbeidet mer enn verdt den ekstra innsatsen jeg gjør. Tror jeg har blitt snillere med årene. Jeg ser de svake gruppene tydligere og har fått en større forståelse for utfordringer vi som er friske og raske vanligvis ikke registrerer.
Det er mye på grunn av pappa. Han er blitt funskjonshemmet etter hjerneslag og sitter i rullestol, den høyre armen hans er lam og han har i tillegg fått kognetive utfall. Jeg er blitt opptatt av mennesker, kroppen og hvordan den fungerer på en helt ny måte og muligheten til å hjelpe han og andre har blitt et fokus.
Jeg er faktisk blitt tålmodig, utrolig nok, og kan sitte ved siden av pappa å se på at han spiser i 30 minutter.
Jeg sier: Ta en liten bit nå, tygg og svelg. Svelg før du tar en ny bit. Så kan du drikke, men svelg først. Du må svelge før du drikker.
Jeg sier de samme tingene om og om igjen. Sakte og uendelig tålmodig, for det hjelper. Jeg gjentar og gjentar og forklarer og forklarer. Noen ganger er selv de enkleste ting ikke en selvfølge, som det å spise og å svelge.
Du kunne kanskje trodd at jeg ble mer og mer utålmodig, men det som skjer er tvert imot. Etter fem år som pårørende har jeg blitt stadig mer tålmodig. Og tro det eller ei, det hjelper faktisk litt. Litt etter litt husker han litt bedre. Nå husker han hvor gammel han er nesten hver dag. Han har begynt å huske hvorfor han trener.
Når du er så nær en som er og har vært så syk som pappa så lenge som jeg er det ganske slitsomt og deprimerede på mange måter. men det er også oppløftende på et merkelig vis.
Jeg har blitt klar over at livet i seg selv har en umåtelige verdi – og det består i grunnen bare av øyeblikk.
Pappa kan ha det helt utmerket mye av tiden. Mange ganger like bra som deg og meg. Noen ganger kanskje til og med bedre. Han er like glad som meg for en slurk av en kald øl en solfylt dag og han ler like mye av Fawlty Tower nå som før. Om han ikke husker at han så på det i morgen spiller jo ikke så stor rolle så lenge han gleder seg over det der og da.
Ferdig tegning på oppslagstavlen
Han trener fordi han vil danse med Berit på verandaen foran hytta i Son. På fredag var jeg hos han og trente med han i flere timer. Først snakket vi om hvorfor han skulle trene og han husket det selv uten hjelp fra meg. Vi snakket om hva som skulle til for at han kunne danse. Han sa at han måtte gå og jeg spurte hva som skulle til for at han skulle og gå, og han sa at han måtte stå. Jeg spilte swingmusikk for han mens vi trente og fikk han til å vugge forsiktig fra side til side og til å stå mye lengre enn han vanligvis ville ha gjort. Etterpå tegnet vi sammen, en tegning av han og Berit som danset og jeg hang den på oppslagstavla hans så han kan se på den når han trenger motivasjon.
I dag har jeg dessuten laget en digital versjon av en brosjyre som heter treningsstips for benamputerte. Det var litt av en jobb, men en masse tegninger av øvelser som skulle tilpasses til
teksten. Også dette tok litt lengre tid en planlagt. SEO tar også tid. Hvert eneste bilde må optimaliseres med tagger og titler og valget av ord og søkefraser er noe jeg må tenk godt igjennom.
Fra før av har jeg digitalisert flere brojsyrer som tidligere bare fantes som PDF-er. PDF er etter min mening en vederstyggelighet på nettsider. Mange bruker det imidlertid forsatt flittig.
Unntaket er selvsagt dersom du selger e-bøker eller whitepapers og ligende og folk kan laste ned PDF-en etter å ha betalt eller registrert seg, men dersom du ønsker å dele godt innhold uten at bruker må forplikte seg til noe, er ikke PDF løsningen.
Det ene heftet jeg har lagt ut på nettsidene til Momentum er inndelt i en rekke kapitler og jeg har laget en side for hvert kapittel og med navigasjon.
Å lage ti forskjellige nettsider og optimalisere og linke dem til hverandre er en god del mer jobb enn å bare laste opp og linke til en PDF du allerede har, men det er åpenbart verdt det når det kommer til tilgjengelighet, brukervennlighet og søkbarhet.
Allerede nå blir Momentums nettsider plutselig funnet i Googlesøk på releavante søkeord. En kraftig forbedring - før ble ikke sidene funnet i det hele tatt.
Vel det var dagens Momentum.
Jeg skal jobbe litt videre med å lage noen presentasjonssider til ressurskatalogene og noen knapper på forsiden og deretter sende mailer til kunden men nå skal det hvile litt for jeg har andre kunder.
Det var en nettside jeg jobber med, som gir meg glede. Andre ting er ikke like gledelige.
Nostalgi - så var det andre nettsider - som er borte
Christiania Teater tidlig i 2014
Av og til går ting i vasken og denne gangen gjorde det meg trist.
Jeg trodde jeg hadde en avtale om å gjøre en oppdatering på christianiateater.no. En nettside som jeg har jobbet med innholdet til og har designet og utformet sammen med Ole.
Vi var så stolte av designet, konseptet og innholdet. I hvert fall var jeg det.
Nettsiden kom godt opp i søk også, og jeg hadde brukt tid på å finne historiske bilder og å skrive om teateret eller rettere sagt bygningens historie. Teateret er et av de aller eldste i Norge og historien til det fredede lokalet er fascinerende.
Selskapet Christiania Teater gikk desverre konkurs høsten 2014 etter den svært modige satsingen på å sette opp den aller første offisielle Disney-musikalen i Norge. "Skjønnheten og Udyret" ble en fantastisk forestilling men det hele ble for vågalt og for dyrt. Til tross for publikumssuksess kom det ikke inn nok penger i kassen.
Etter konkursen senhøsten 2014 var egentlig ingen eiere til nettsidene lenger eller konseptet med teateret i underetasjen i Stortingsgaten (jepp jeg vet at det heter gata, men jeg nekter å bøye meg for det). Det er nå lite trolig at det blir teatervirksomhet i huset igjen.
Det er ikke det at jeg mener at alt skal være ved det gamle alltid. Verden går fremover og ting forandrer seg, men jeg liker ikke st det går nedover med den private teaterkulturen i Norge. Det er faktisk de offentlig støttede teatrne som utkonkurrerer de private. Snakk om idioti. De private lager mye strålende teater ekstremt mye rimeligere enn dem som får offentlig støtte.
Fra Belle-audition
Oslo Nye Teater mottar 80 millioner i offentlig støtte av Oslo kommune. Stakkers Christiania fikk INGENTING!
Og det nye byrådet vil nok ikke støtte privat kultur eller noe annet som er privat for den saks skyld.
Ja, jeg heier på de kommersielle kreftene jeg og Petter Stordalen og Choice faller så absolutt inn i den kategorien.
Prøver til Skjønnheten og Udyret
Stordalen kjøpte hotellet som ligger over teateret i 2013 etter ganske lang prosess med overtagelse fra den forrige eieren.
Og etter teaterkonkursen ble det ganske fort klart at de nye eierne ikke ønsket at teateret i huset skulle drives som teater, hverken av dem eller andre. Hotellet ble ombygget og restaurert og har faktisk blitt fantastisk fint. Det det heter nå Hotell Christiania Teater og det historiske ved teateret som en gang var der blir brukt i markedsføringen. Blant annet heter restauranten Teatro.
Cast og crew kjørte Vålerenga buss til sommerfest
Jeg jobbet for å bevare noe av det arbeidet vi hadde gjort på nettsiden christianiateater.no og la nettsiden bli liggende som et historisk dokument med link til hotellets moderne nettsider. Prosessen tok tid og var ikke høyt prioritert hos hotell-ledelsen, men litt tidligere i år hadde jeg et møte med direktøren. En periode hadde jeg måttet stenge nettsiden fordi en fotograf som ikke hadde fått betalt for bildene sine truet med å saksøken - noen. Han var nok usikker på hvem, siden de han eventuelt kunne saksøkt var konkurs. Jeg kunne ikke påta meg jobben med å fjerne bildene, siden det ikke var noen som ville ha betalt meg for en slik jobb, så jeg stengte nettsiden og la en plakat over mesteparten av forsiden der det stod at nettsiden var midlertidig stengt.
Jeg hadde hele tiden ment at de digitale eiendelene til Christiania Teater burde være av interesse for hotellet. Jeg tok også dette opp med bostyrer for konkursboet som heller ikke forstod helt.
Men hotellet fikk i hvert fall overta FB-siden "vår" som vi hadde bygget opp til å ha 14.000 fans i løpet av 2014. Jeg mente at nettsiden også burde ha stor interesse blant annet fordi svært mange tok kontakt via nettsiden for å leie teaterlokalene til eventer og fordi den var så synlig i søk på mange gode søkeord.
Hotell-folkene ble imidlertid svært interessert i nettsidene etter at jeg måtte stenge dem og gjester klaget over at de hadde misforstått og trodde at hotellet var stengt. Hotellet truet også med å saksøke noen – også denne gangen var det veldig uklart hvem. Hotellet eide jo ikke christianiateater.no og ingen eide egentlig nettstedet lenger.
Uansett så avtalte jeg et møte med hotell-ledelsen og kom med et forslag til løsning, som blant annet innebar at de kjøpte domenet og at jeg oppdaterte nettstedet på oppdrag fra dem, slik at det ble en ren historisk side med bakgrunnstoff og linker til hotellets nettside.
Dette syntes de var en strålende løsning og jeg tilbød meg å gjøre jobben til en veldig lav pris fordi jeg hadde en personlig interesse i få åpnet nettsiden igjen. Den var en del av min portfolio og representerte arbeid jeg var stolt av.
Hotelldirktøren sa "ja, takk" og vi ble enige om at han skulle kjøpe domenet. Jeg purret opp et par ganger, men de hadde det travelt med andre ting. Jeg lot saken ligge litt, men på fredag ringte jeg han fordi jeg så at det var lagt en redirect på domenet som nå gikk rett til hotellets nettsider. Hotellet hadde kjøpt domenet, men bestemt seg for å bare droppe nettsiden. Dermed var jeg skviset ut og Christiania Teaters siste nettsider er borte.
Det er noe herk dette med nettet av og til - noen sier at det som er på nett ligger der for alltid. Det er ikke helt sant. Det hele kan også slettes og fjernes og bli til historie nærmest som om det aldri har eksistert med noen tastetrykk. Selvfølgelig kan du ikke være helt sikker på at alt er borte, noen rester finnes kanskje her og der. Noen kan ha kopiert ting og lastet ned ting. Noen sitter kanskje på en backup, men ofte veldig ofte blir alt bare borte.
Det er trist synes jeg.
Det er litt derfor jeg skriver dette – så blir ikke alle spor av Christiania Teater helt borte. Og her kan dere se publikums reaksjoner på forestillingen Skjønnheten og Udyret.
Film av min gode venn Bjørn Bangvoll fra det Ok Film
Christiania Teaters vakre fasade. Foto: Ole Haug, filmfotograf, sønn og god hjelper
